Dørje did it again!

 

(Glemte å ta et FINT bilde. Men her er Dørje)

Ole Dørje. Tusenkunstner. Musiker. Konsert. På Soli-Brug. Andre gang jeg ser Ole Dørje på scenen. Fordi det rett og slett er særdeles hyggelig. Dørje med band.

Man trenger ikke apotek, når man får servert livets medisiner her. Dette er rett og slett morsomt og velspilt. Musikalsk er vi innom lett jazz inspirerte viser, og tekster om små og store ting i livet. Romantikk og humor. Scene utstrålingen til Dørje er av den største sikkerhet og selvfølge. Og det er en solid dose stand-up humor han formidler mellom låtene også. Som publikum er vi med på leken. Selvfølgelig. Enten vi blir oppfordret til å ta bølgen eller synge med. Visst pokker skal vi det. Hele atmosfæren handler om en gjensidighet mellom bandet og publikum. Dette er en overdose av kos. Overhodet ikke skadelig. Tvert imot. Smilet vinner frem. Så selv om det synges om et trist liv foran tv-en, så er det nettopp NRK som burde ha filmet og vist denne konserten.

Jeg er imponert av bandet. Til tross for sin lett henslengte stil så er det presisjon og dyktighet som driver dette. Det enkle er så mye mer avansert. Det er detaljer og spilleglede av episke dimensjoner. Fine store ord er bra. Det gjelder på dette. Her skal det krediteres til Ingar Guttormsen, bass, Roger Amundsen, keyboard og Totto Hansen, perkusjon. Kore kan de også.

La spesielt godt merke til flerstemt koring denne gangen. Presisjon. Harmoni. Stemmer som fungerer utrolig godt sammen. Det er elegant. Lekkert gavepakket til Dørjes gitar og sang.

Låten «Rød natt» er blitt en favoritt. Det er allikevel helheten og dramaturgien som gjør dette til noe som setter spor. Lett underfundige tekster, om livet slik vi alle kjenner det. Slik bare Ole Dørje kan fortelle oss om det…

Dette er det bare å bli med på, om muligheten byr seg igjen. Og Igjen.  Og Igjen.

 

Spotify link til noen av låtene her

Nominert Gullhaien 2026 !

 

For 2. gang av 2 mulige er jeg nominert til Gulhaien i åpen klasse. Dette er så fantastisk gøy. Jeg er på ballen med AI greier. Nominasjonen i år er musikkvideoen jeg har laget på oppdrag for Thor Rieber-Mohn og bandet hans "The Black Caps"

Hele videoen kan du se her.

Jeg følger en viss oppskrift som jeg har brukt tidligere. Sort-hvitt som et viktig element. Bruker et ordentlig bilde av artisten. Deretter går det gjennom AI kverna. Først som stills, og deretter som levende bilder. Til slutt en svært krevende jobb med redigering og klipping. Låt og bilder skal henge sammen med et driv, timing og intensitet.

Låta heter "Lønningsdag" Ai gjør seg ikke selv, for de som tror det. Her er hele grunnideen å få til en blanding av et slags live element som også skal ut i gatene. Og det er her jeg er ganske fornøyd med resultatet av min idè. Fordi jeg ville ha en blanding av pub miljø og et visuelt inntrykk av Oslo. På AI vis. 

Gatebildene er ikke konkrete steder fra Oslo med Ai. Men du verden som man allikevel kjenner igjen elementer av Oslo. Arkitektur, gater og utsikt. Det ER Oslo. Når jeg jobbet med dette, så fikk jeg den gjenkjennelses faktoren jeg var ute etter. Og dette gjør videoen levende og interessant. 

Det tar sin tid å få til dette. Men du verden som det funker. 

Så igjen er det hyggelig å være i det gode selskap som Gullhaien er. Takknemlig og stolt av det.

Foredrag om mine musikkvideoer!

Hold av onsdag 23. april kl. 1900. Jeg skal holde et foredrag på Nesodden Vertshus om mine musikkvideoer!

Med utgangspunkt i min musikk og musikkvideoer så blir det et foredrag om hva jeg holder på med.

Her er linken til å kjøpe billetter: Foredrag

Pressemeldingen:

En eksklusiv innsikt i kunstnerens visjon og kreative prosesser

Musikkvideo-skaperen og Gullhaien 2025 nominerte Tom Ståle Engebretsen er klar for å dele sine erfaringer og kreative tanker med publikum i et spennende foredrag om sine egne musikkvideoer.

I løpet av foredraget vil Engebretsen dele sine personlige historier bak kulissene, og hvordan han kombinerer visuell kunst, musikk og fortelling for å skape musikkvideoer.

Engebretsen tar oss med på en reise blant annet med sort/hvitt videoer til nyere KI genererte videoer. Flere av innslagene er spilt inn på Nesodden.

Det blir også premiere på en helt ny musikk video som ikke er vist for publikum før.

"Musikkvideoer er en unik form for kunst hvor lyd, bilder og følelser møtes på en helt spesiell måte," sier Engebretsen. "Gjennom dette foredraget ønsker jeg å gi folk en dypere forståelse av prosessen bak hvert prosjekt, og hvordan vi skaper noe som både reflekterer musikken og har et estetisk uttrykk som engasjerer publikum."

Foredraget er åpent for alle som er interessert i musikk, film og kreativ prosess, og gir en fantastisk mulighet til å få et nært forhold til arbeidene til Engebretsen.

Detaljer om arrangementet:
Dato: Onsdag 23. april
Tid: Kl. 1900 Presis
Sted: Nesodden Vertshus, Lyngåsveien 24, Nesodden

CC Kr 100,- + Tikkio gebyr Kr 12,- pr. pers.

Nominert til Gullhaien!

Dette er jo fantastisk ærefullt! Min musikkvideo "Art of noise" ble altså nominert til Gullhaien. Den første prisutdelingen med AI generert innhold. Jeg stilte i "Åpen klasse" med videoen "Art Of Noise"

Det var totalt ca. 150 videoer med i hele konkurransen. Hvorav ca. 70 i "Åpen klasse." Skyhøyt nivå! Ca. 10 nominerte i min klasse. 
 
Se et utvalg av bidragene her: Gullhaien promo video. 2 klipp fra min video.!!! 

Juryen har vektlagt godt bruk av Ai, med tydelige ideer. Så jeg er stolt over denne annerkjennelsen ved min nominasjon! Dessuten er det overvekt av innleverte bidrag fra reklamebransjen. Vi snakker folk som jobber fulltid med dette. Snakk om å være i godt selskap. Utdelingen har vært, og jeg var med i salen på Eldorado i Oslo. Det var reklamebyrået TRY som vant "Åpen klasse." 

Likefult er nok dette det største jeg har opplevd på en god stund. Jeg er på rett spor og har fått annerkjennelse for det. Takker og bukker!

 

Se hele videoen min her: Engebretsen. Art Of Noise.

Mørkeromsworkshop med Morten Krogvold

 "Momentum"

Morten Krogvold holdt en fantastisk mørkeromsworkshop på Vågå i januar. Og det ble noen herlige dager på Villa Vågå hotellet. 

Hadde først tenkt å skrive en lang avhandling om dette. Men ser i ettertid at det ikke er så lett. Fordi det handler om å tilegne seg kunnskap, og jobbe i sin egen "boble". Så det blir noen drypp av inntrykk og opplevelser. Fordi det hele er så intenst. Fra tidlig morgen til utpå natta. Hver dag i 5 døgn. Sånn er det. Og det blir en helt egen dynamikk mellom deltagere, fotoprat, teknikk og lukten av fix.  

Sort hvitt analogt holder koken. Dette er en manuell måte å jobbe med foto på. Ekte film. Ut å fotografere. Fremkalling av film. Ordentlige skåler med kjemi i mørkerommet. Slik man gjorde det før det digitale tok overhånd. Så det handler om klassisk fotografering med håndverket som hører med. 

Med Morten Krogvold og hans arrangør-partner Tore Blindheim ble det utfordrende og gøy. Det ble tidlig avklart at "skigardsbilder" er fy fy. Altså... Vi er på Vågå. Mitt favorittmotiv er skigardsbilder. Bygdetun i landskap og alt det der. Så midt i hjertet av norsk kulturarv, så faller mitt yndlingsmotiv ut av jobbingen. Det er selvfølgelig både humor og alvor i dette. Men jeg er enig. Morten vil presse oss til noe annet. Fortsatt helt enig. Jeg og tusen andre tar akkurat de samme bildene. Sånn er det. Derfor er forelesingene basert på kunst. Ordentlig kunst. Det som virkelig kommer fra sjelen og er unikt.

Foto er begrenset. Det har jeg alltid ment. Det er dokumentarisk uansett hvordan man vrir på det. Men så er det alltid noen som klarer kunsten med fotografiet. Veldig få, men de finnes. De store fotokunstnere. Mortens evne til å motivere frem dette er unikt. En pedagog som faktisk ser hver enkelt deltager og skyver de fremover. 

Og hvordan påvirket dette meg? Fordi etter noen dager med ganske så tradisjonell foto fra min side, sier Morten følgende til meg: 

- Du har musikken i deg. Jeg vil se et bilde av deg med dette. Vis musikken din med fotografi.

Slik ble "Momentum" til. (Bildet øverst i artikkelen.) Endelig var det noe som løsnet hos meg. Ikke bare på Vågå, men noe jeg føler har ligget der lenge. Lenge før jeg dro til Vågå. Nå falt brikkene på plass. 

"Momentum" (29x29 cm. Bergger semigloss photopaper, barytt) ble laget i mørkerommet på Vågå og er selentonet av Morten Krogvold. 

 

"Scener ur ett äktenskap"

Tittelen på dette bildet er fra en Ingmar Bergman film. Det må sees på som en hyllest til filmskaperen. Jan Jönsson og Mari Haugen i en samtale.

Det sosiale er alltid en viktig ingrediens. Og når man på denne workshopen samles rundt lysbordet er det definitivt mye hyggeligere enn å sitte med hver sin laptop. Kommentarer og innspill. Og et glass vin. Jada. 

Det er et høyt energi nivå mens man holder på. Forelesinger, altfor kort fototid, arbeid i mørkerommet. Avbrutt av knallmat på hotellet. Vidar Kringsjå dukket opp som foreleser og vi fikk innblikk i gamle fototeknikker og historisk sus over dette. Vidar er en god gammel bekjent, så dette var hyggelig. 

"Artistselfie fra hotellets basseng"

Ikke et øyeblikk står stille mens man holder på her. Selv pausene man unner seg, fylles av refleksjon og tanker. Det kan ikke bli bedre!

Takker så mye til Morten, Tore, Vidar, alle ansatte på Villa Vågå, og alle nye venner som var der. Det ble historisk. 

"Hockney street" Motiv jeg begynte med, og forlot undervegs.

Jørgen Lund Karlsen - saksofonist

 

Kjenner gåsehuden sitte enda. Over en uke etterpå. Det var dette øyeblikket… Som bare musikken kan skape. Kanskje bare en detalj, klang eller lyd i et musikkverk. Den som gir ekstrem velvære av noe vakkert. Denne gangen varte øyeblikket i flere minutter! Konstant gåsehud på grensen til Stendhal syndrom via ørene.

Vi må til utstillingsåpningen på Soli Brug søndag 2.mars. Nye og spennende verker av Henrik Placht og Elisabeth Werp. Samt et gjensyn med noen av Kai Fjell`s verker. Åpningstale av Robert Stoltenberg. Om utstillingene: Gå og se!

Så skjer det som for alltid vil føles som noe helt unikt. Inn på tunet kommer det en «fyr» som spiller saksofon. Med folketoner kommer Jørgen Lund Karlsen spillende inn fra siden. Gjennom folkemengden. Opp til podiet foran Stabbursgalleriet. Så skjer det. I bakgrunnen har lydtekniker Jacob Dørje det viktige oppdraget med å sette i gang et forhåndsinnspilt lydspor av Jørgen, med riktig «timing». Synth og trommer med dype og lange romklanger. Jørgen spiller uavbrutt videre på verket, som nå tillegges en helt ny dimensjon. Tonene fra saksofonen, den underbyggende melodien og stemningen som presser seg frem. Vi er vitne til noe stort. Veldig stort. Publikum skjønner det. 

Musikken svever over hele plassen. Det kan minne om Jan Garbarek på sitt aller, aller beste. Vi er vitne til en fremføring, komponert på folketoner, arrangert og utført av Jørgen Lund Karlsen.  Her og nå. 

Noe vi aldri noensinne har hørt. En stemningsbombe, så selv de mest taletrengte blir stille. Det er store minutter vi er vitne til. Alle føler det. Tror ikke det er bare meg. En utrolig fremførelse som ikke er gitt ut på plate enda. (Hører dere ECM?) Mine damer og herrer: Jørgen Lund Karlsen! Garbarek`s arvtager. Norsk folkesjel og et mesterverk fremført.

 

Tekst og portrettfoto: Tom Ståle Engebretsen

Mobil/film opptak: Terese Fjell. (Takk for at du klarte å filme dette øyeblikket)

Jørgen Lund Karlsen kan følges på instagram: @saksonfonizt

FAWM 2025 February Album Writing Month

 

Great FAWM this year again! Had to do some other stuff also this year. So I only got 7 new songs.

Using time on BERGSVEIN new EP. Doing what a producer should do: Making really good mixes. TBA later. 

I also did research into making AI video`s. You find some of them here on my blog. This also takes time of course. I really have worked intense this year. I always try to keep focus on the music this month of february. And I sure did! So thankful for this community on web. www.fawm.org . Lots of friends, after all this years. But I am so sorry that it is impossible to listen and give constructive critics to all the lovely people there. Working in my own bubble, and the community is absolutely something I love. Next year... 

So here is the titles of my 7 new songs:

Year Of The Snake by @engebretsen  #tribal #indierock #electronic

Lost Signals by @engebretsen  #cinematic #orchestral #instrumental

Peaceful Wave by @engebretsen  #triphop #chill #ambient

Fragment by @engebretsen  #oraclechallenge #drone #ambient

Chili by @engebretsen  #chill #instrumental

Art Of Noise by @engebretsen  #ebm #idm #noise

Life Goes On by @engebretsen  #poprock #dreampop #synthpop

And I must reply this comments on "Life Goes On" from @cts 

The 4 on the floor beat is acting like a heartbeat. Last week was not-so-great. Not a tragedy, but not uplifting, either. However, this chorus is serving as a bit of a reminder to me. What's also a bit of a teaching lesson is "learn the heartbeat of the tragedy" and be able to deal with it. Life goes on. Your arrangement here is gorgeous and your light n' airy vocal performance kinda reminds me of Green from Scritti Politti. Very cool track, my friend.

THX a lot @cts !!! 

FAWM 2024 February Album Writing Month

February Album Writing Month. 11.th time this year. This community is really inspirering for doing new songs. And I always challenge myself to do thing that is outside my comfort zone. This year it was really a bad environment for me to work under. Except the beginning where I was at my cottage in Rendalen for 10 days. After that I had to be on Nesodden due to moving to a new apartment that was not ready. So I had the minimum of equipment to work with, in a really small space. Really small! But I worked it out somehow. 13 new songs. Or demo songs is maybe a better word. This is composer month and the real production coming up later. But as I did 2 years ago, I made videos of some of them this year also. (Only excerpts from the full songs)

fawm.org is really a friendly community. 2600 people are into this. Of course I can`t get to know them all. But over the years there are some good fellow musicians that I get to know. This year I will mention @heliosonorous that follow me and comments all songs. Thank you! I feel that I didn`t respond to all my friends this year as I should. That is because of the challenge I had to work under. The more you give the more you get. But this year I had to focus on time and space to actually get something done at all. All time low actually. But that is to change next year I hope. 

I also did more songs with norwegian lyrics this year. To write lyrics is quite a challenge for me. I am an instrumental guy after all. But I think a challenge to struggle with, is good for the creativity. 

So here are the title of the songs I did this year:

Home again by @engebretsen  #techno #fawmtronica #synthpop 

Gone Too Far by @engebretsen  #fawmtronica #cinematic #soundscape

Hvem skulle det vært? by @engebretsen  #rock #postpunk

Vinter by @engebretsen  #fawmtronica #electronic #instrumental

There Was A Time by @engebretsen  #disco #synthpop #80s

Tell me by @engebretsen  #poprock

Det Gjør Ikke Det by @engebretsen  #rock #singer_songwriter #dark

Heaven by @engebretsen  #fawmtronica #instrumental #soundscape

Go Go Go by @engebretsen  #electro_prog #prog #cinematic

Spiritwalker by @engebretsen  #fawmtronica #cinematic #instrumental

Come Closer by @engebretsen  #electronic #rock #pop_rock

Livet er kort by @engebretsen  #folk #singer_songwriter #indie_folk

Don`t Care by @engebretsen  #singer_songwriter #dark #softrock

 

"Don`t Care" 

Excerpts from the first song this year. 

Comments on Fawm: 

@arcane

So moody! Love the drums and the bass work, so catchy.
Dark as a moonlit landscape. Well done!

 

@headfirstonlyMod

Dark? Yes please. That sinister bass is like butter. When it drops out for the verses, it really leaves a hole, doesn't it? Nice one!

 

@heliosonorous

Dark and powerful, the melody hits hard and grabs the attention!

 

@gammafied

I really like the percussion here. The emotion comes across in the lyrics, the arrangement and the music. It is hard when someone hurts you and tries to come back to normal without a process.

 

@nagavaeoe

This reminds me a bit of early Pink Floyd.
And a little bit of The Church.
Cool little tune.

Ole Dørje : En magisk aften

 

Konsert på Soli-Brug med Ole Dørje

 

Hva kan man forvente?  Selvfølgelig burde jeg ha gjort litt «research.» Men tanken var bare å nyte en lørdagskveld og ta det som det kommer. I ettertid så har jeg sett at det er gitt ut flere plater med Ole som bl.a. finnes på Spotify.

Ole Dørje eier og driver Soli-Brug. Galleriet med høyt profilerte norske kunstnere. Dessuten er også Ole sine egne malerier en visuell nytelse. Drivkraften er enorm. Hva mer kan han by på? Er det virkelig mulig? Så står han der med gitaren i hånda og mikrofonen foran seg. 4 mann på scenen.

Magien begynner. Vi skal innom melankolien. Vi skal innom humoren. Vi skal ut på en musikalsk reise. Noe som formidles på poetisk vis. Tekst og melodi: Ole Dørje. I et musikalsk landskap av viser, jazz og bossa-pop. Ærlig. Livet. Årstidene.

Hvor kommer alt dette fra? Livserfaring og betraktninger. Jeg får en fornemmelse av Bo Kaspers Orkester. Eller de voksne Adolphson och Falk. Det er helt på nivå med Anne Grete Preus. Solide tekster. Sterke arrangement. Behagelige melodier. Vokal som byr på en lytteopplevelse. Det blir magi. Det blir som å lytte til små noveller i musikalsk form. Tingene vi kjenner fra livet. Utfordringene. Observasjonene. Kjærligheten. Naturens innflytelse.

Jeg blir mer og mer betatt. Det åpner seg et hav av følelser. En påminnelse om å sette pris på de nære ting. Tenker på alt man stenger ute fra livet. Selv er jeg et sted i livet, hvor man ikke klarer å være der man vil. Man skjønner at man stenger seg selv ute. Så sitter man på denne konserten. Hører på hva livet er, og kjenner det igjen. Så lever man allikevel. Ole Dørje åpnet sansene med musikken. Man kjenner på gleden ved de hverdagslige ting. Det som går opp og ned. Det handler om det. Novellene som spilles på scenen blir en roman. Men virkelighetsnært og levende. Med sanger som «Rød natt» og «Går omkring». Pokker heller! Hvem kjenner ikke igjen dette?

Takk Ole og band. Dette var en direkte vitamin innsprøyting i pulsåren.

Tekst og foto: Tom Ståle Engebretsen

ZAPPANALE #32

Reisereportasje fra Zappanale #32  2023

Bad Doberan i Tyskland

Av Tom Ståle Engebretsen

 

Hva sier man når man blir invitert til Zappanale festival i Tyskland? Selvfølgelig svarer man JA!

Zappa museum

Invitasjonen ble servert på gullfat av kamerat og «reiseleder» Rune S. En god Zappa entusiast som har vært på festivalen i mange herrens år. Mitt forhold til FRANK ZAPPA er mer en fascinasjon enn at musikken kryper innunder huden. Dette er en real Zappa tribute festival. Så dette må jeg oppleve!

Reiseleder Rune

Og Zappa det ble. I bøtter og spann. På de to scenene var det mye Zappa inspirert musikk. Og selvfølgelig diverse egne tolkninger av Zappa. Mye ujevn kvalitet. På høyden helt rått å høre på. Men mange band som kan jobbe litt med timingen på musikken. Zappa er jo perfeksjonisme. Just saying.

Det føltes veldig trygt og godt å ha en reisepartner som kjenner festivalen og Bad Doberan. Denne tyske byen like innafor Østersjøen med noen kilometer fra havet. En sommerturist by. Kanskje mest kjent for sitt over 100 år gamle damplokomotiv som går flere ganger daglig. «Molli» som også fraktet oss ut til festivalområdet. Her snakker vi kulldrevet damptog med den deilige lukten av forurensing. Herlig!

"Molli"

Det er en historisk konsensus over det hele. Byen var en del av det gamle Øst Tyskland og Zappa var forbudt frem til murens fall. Musikken levde allikevel i beste velgående. Det er ivrige lokalfolk som har dratt i gang festivalen. Nummer 32 i rekken i år.

Det er selvfølgelig musikk som gjelder. Forventningene var stor til BILLY COBHAM. Den legendariske trommisen som nå er 79 år. Men akkurat det sviktet litt. Stort sett rolige jazzrock svisker hvor alt er på stell, men med forferdelig lite «edge» i musikken. Lyden av et dårlig synth-horn erstatter IKKE en blåser rekke. Ferdig snakka.

ORANGE CLAW HAMMER ble den store overraskelsen. Vi var innom et lite klubblokale i byen og så de først der. Du verden det var tøft. Dagen etter stod de på festivalen på Mystery Stage. Sinnsykt! Dette kryper innunder huden der det skal sitte, og ståpelsen/gåsehuden kjennes.

 

Størst av alt for undertegnede: JON ANDERSON fra YES! Han var der! Med PAUL GREEN ROCK ACADEMY. Kids med talent. Unge lovende musikere og et ungpike ensemble som alle var svært ivrige på å vise frem sine talenter. Noen har det. Når de blir noen kilo tyngre, samt noen år med livserfaring, så kan det bli bra på mange av disse. Kvelden før hadde dette ca 25 personers orkester fremført Zappa låter. Litt høye stemmer for noe som egentlig skal være dyp Zappa stemme. Men det fungerte på et vis. Legger også fort merke til gitarister, trommiser, saksofonister og hvem som kan sin synth. Så kvelden etter er de, (PGRA) altså backing band for Jon Anderson. Tidvis ble dette svært solid. Høyt energi nivå. Noen ganger litt too much. Men det må sies at ingen spiller gitar som STEVE HOWE i Yes. Mye gode forsøk men det er ikke Howe. Godt levert allikevel. Tar i betraktning at dette er svært unge folk. Men de presterer også tunge presise og solide arrangement som fungerer godt sammen med Anderson`s lyse stemme. YES plata «Close to the Edge» har 50 års jubileum i år, og de spilte hele plata. Avbrutt av andre gode Yes klassikere innimellom. At stemmen til Jon Anderson holder seg godt, er virkelig imponerende. Dette ble festivalens beste øyeblikk.

 

Inntrykkene er mange etter en slik festival opplevelse. Man legger fort merke til den høye gjennomsnittsalderen. (kremt…) Her er det mye menn i svært moden livsalder. Zappa imaget lever i beste velgående med fippskjegg og grå hestehaler. Vi snakker voksne musikkentusiaster med en og annen kone på slep. Et karakterstudie, jeg egentlig burde tatt flere bilder av. Det ble ikke sånn i år. Men jeg ser en fremtidig mulighet. For dette var alt i alt en særdeles hyggelig festival å være på.

Reisekamerater på tur.

Mye selvfølgelig takket være Rune og vår musikkprat og kritiske blikk. TUSEN TUSEN TAKK Rune for at du tok meg med på dette!