Arbeidet med denne platen har vært et ønske om å lage en
dedikasjon til min avdøde mor. Jeg legger ikke skjul på at jeg har brukt Ki
hemningsløst. Ki er et verktøy. Ingen låter blir til uten en menneskelig idè
bak. Dette er blitt en mye mer personlig utgivelse en jeg først hadde tenkt.
Ja, det er instrumentalt. Ja, det er basert på logaritmer på jazz musikk der ute i
verden. Min mor likte jazz. Jeg liker jazz. Ikke frijazz. Det skal være
strukturert og rytmisk. Ingsells beveger seg fra det rolige og sikre, til det
taktfaste og voldsomme. Kanskje litt slik min mor var.
Når man rydder opp i et dødsbo, så ser man så mye som har vært et levd liv. Min mor hadde en kreativitet i seg. Jeg har aldri forstått hvorfor hun ikke ønsket å ta dette helt ut. Coveret til albumet er malt av min mor, Greta Engebretsen. Orginalen er ca 80x80 cm. malt med akryl på lerret. Jeg antar at dette bildet er malt på 80`tallet engang. Det var en tid hun tegnet og malte mye. Men hun tok aldri opp dette igjen senere i livet. Bildet dukket opp som et godt minne av min mor. Jeg har ikke sett det siden den gang. Men plutselig var det der. Og det var aldri tvil om at jeg ønsket å bruke dette bildet.
Vi er i en ny tid. Jeg kunne skrevet masse minneord om min mor. Jeg kunne det. Men jeg synes det ble så mye bedre å gjøre dette til musikk. Brikkene falt på plass og alt ble bare riktig. Ingsells er et navn jeg har skapt som et "bandnavn." Så kan man alltids diskutere Ki og betydningen for musikere og musikkbransjen. Det tar jeg ikke her. For meg ble Ki et hjelpemiddel til å lage denne platen som en dedikasjon til min mor.
Det ble et personlig vitnesbyrd på en person som har vært
der hele mitt liv og som jeg nå må klare meg uten.
Ingsells album: A Tone She Left Behind
Dedikasjon til Greta Engebretsen f. 190245 d 241225
Utgivelse fredag 8. mai -26 på alle streamingtjenester.
The work on
this album has been a desire to create a dedication to my late mother. I make
no attempt to hide that I have used AI extensively. AI is a tool. No songs come
into being without a human idea behind them. This has become a much more
personal release than I initially intended. Yes, it is instrumental. Yes, it is
based on composed jazz music from around the world. My mother liked jazz. I
like jazz. Not free jazz—it should be structured and rhythmic. Ingsells moves
from the calm and secure to the steady and intense. Perhaps a bit like my
mother was.
“A Tone She
Left Behind” is both the album title and the title track. It is here that I
reflect on the melancholy and the memories of my mother. With the help of AI,
it has been possible to give sound to these very feelings. Words alone do not
always describe what one feels. The album has become a portrait of my mother.
When
sorting through an estate, you see so much of a life that has been lived. My
mother had a creativity within her. I have never understood why she did not
want to fully pursue it. The album cover is painted by my mother, Greta
Engebretsen. The original is approximately 80 x 80 cm, painted with acrylic on
canvas. I assume this painting was made sometime in the 1980s. That was a time
when she drew and painted a lot. But she never returned to it later in life.
The painting appeared as a fond memory of my mother. I had not seen it since
then. But suddenly, there it was. And there was never any doubt that I wanted
to use this image.
We are in a
new era. I could have written many words in memory of my mother. I could have.
But I felt it was much better to turn this into music. The pieces fell into
place, and everything just felt right. One can always discuss AI and its
significance for musicians and the music industry. I will not do that here. For
me, AI became a tool to create this album as a dedication to my mother. It
became a personal testimony to someone who has been there my entire life, and
whom I now must learn to live without.
Ingsells
album: A Tone She Left Behind
Dedication to Greta Engebretsen (b. 19.02.45 – d. 24.12.25)
Release: Friday, May 8, 2026, on all streaming platforms.
