Spiritwalker 2 Video

Ok. Last post was about my video commitment and the use of black and white. And now... Something completely different. And with this video I introduce a brand new world. It is made using AI. But it is more to it than that. First of all I wanted to have control about the landscape this visuals move into. Using already AI generated pictures, that I have been working on for a long time. I do create my own world here.

And it is named: OLVENION. An earth like planet, and from my fantasy. This is going to be a music album in the future. I have used the named Olvenion on an earlier release. You find it here: Olvenion. But that time it was an experiment, and the artist name is all wrong today. But I like the Olvenion concept about this planet, so there will be more. (But another artist name on the release.) And of course it has developed a lot. I have been working on the music of course. But there is an era in the pictures too. They will be presented on a later stage. Maybe as an exhibition and book. Using some of these photos (AI) to make this more alive in a music video. It is my first attempt on doing video using AI. To get better quality I have to pay too much. I sure hate when you have to sign for subscription. I paid the cheapest one for now. But so it is. In this video I also use some Olvenion portraits of me. They who know me, probably recognizes me. 

Anyway: This is way to early to announce this project. But I was really inspired when I made this video. AI is funny. But it sure is a challenge to get it within the design profile I wan`t. But the cost are all together low, and to make this video would have been impossible otherwise. So there is something good about it too. 

VIDEO Manifest

Color is everything.

Black and white is more.

 - Dominic Rouse

I min kunst handler det om å sette rammer. Gjerne et bevegelsesområde man holder seg innenfor. Dette skjer med både en psykisk og fysisk tilnærming. På godt norsk kalles det «location». Et sted der alt er lov i en kreativ flyt.

Med solid bakgrunn som fotograf tar jeg dette med til film. Spontaniteten, som det er å fotografere, handler om å være på rett sted til rett tid.

Men å planlegge hva som skal skje er oftest en umulig forutsetning. Man henter inn hele seg selv til øyeblikket. En kreativ boble. Filmoppskriften er normalt annerledes. Man jobber med manus og skript. Noe som etter min mening begrenser den kreative friheten.

 Jeg ønsker å ta med meg fotografiets spontanitet inn i videoverdenen. Med andre ord kaster jeg film skript på dynga. Manus er en pekepinn på en grunnleggende idè. Ikke et oppsett fra begynnelse til slutt. Det hele avhenger av en forutbestemt lokasjon. Her skjer innspillingen under frie tøyler, men innenfor på stedet hvor opptakene gjøres.

Grunntanken er 3 parallelforløp som forteller historien:

1.       Hovedperson (er) Portrett, karakteristikk, personlighet.

2.       Bevegelse i handling. Fra noe til noe.

3.       Et grunnleggende enkelt poeng som handlingen vil frem til.

Bilde sekvensene i filmingen er derfor mer tilnærmet fotografiet enn film. Det som skal skje på et sted, skal skje der. Impulsivt, kreativt og i samspill med aktører. Det er slik man fotograferer. Det er slik jeg vil lage filmsekvenser.

Grunnideen ligger klar på forhånd. En viss idè om hvor mange filmsekvenser man trenger til en ferdig video, er også klar på forhånd. Resten er opp til oss å skape.

Tom Ståle Engebretsen

November 2024

Elrox: Selveste Direktøren (Official Music Video)

New EP and music video. Out now. There are 5 different versions of this song available on streaming services like Spotify and Youtube. But here is the Radiomix version as video! Filmed on location in Røros, Norway. I did the selfies myself, and Helene Fjell filmed the scenes at Kvitsanden. Selveste Direktæren is all my work, and the final mastering was done brilliantly by Jørgen Kirksæther. The spoken words used in this song is probably from the early 50`s. "Parents and friend" of a friend of mine. Before there even was a tape recorder! This is done on a steel wire actually. Using Webster Chicago machine. And the hole idea about Selveste direktøren - The director himself - is that it is mentioned in this spoken words. And it also says at Røros verksted. So this video had to be made here. Maybe the "Trainmix" is the better one for dancing. Just saying. Anyway. Here are the visuals. For ear and eye: You`re welcome!

"Short Story"

Summertime and music! 

Credits: 

Music by Tom S Engebretsen

Video by Helene Fjell and Tom S Engebretsen

Styling by  Terese Fjell

Elrox: "Somewhere" (Official music video)

Ready for action? My brand new singel "Somewhere" is out now. This turned out really well, thanks to all the musicians in Oslo Bandlaug and producer Peter Michelsen in The Norwegian Sound. Studio in Mjøndalen Norway.

Oslo Bandlaug is: Andreas Voie Juliebø, Andreas Lund Molde, Eirik Hansen, Øystein Myrvoll

Thx to all the participants making this video.

VIDEO: Camera: Helene Fjell Regi, director, black&white correction: Tom Ståle Engebretesn MODELS: Chess player: Christer Nexmark Fairy of luck: Jon Bergsvein Telneset

"Heaven"

This is where my musical roots are. Inspired by Vangelis I made this instrumental song dedicated to him. Who will bring his beautiful music further when he is in heaven?  Well. I could try. RIP #vangelis

"Spiritwalker" at Røros

Spiritwalker was really fun to make. But walk like this in Røros was a challenge. People stopped me, and asked what I was doing. Not easy to tell. Putting up the camera on tripod and walk like this. The song is made as part of February album writing month. I was at my cottage in Rendalen when I did this song. A short trip to nearby Røros is mandatory.  #fawm2024 What to do with the song I don`t know by now. Thanks to #freddysdinerandbar Røros. 

Vinter

Winter mood in Norway. It`s a typical instrumental song from me. Video I did in the Nesodden forest. I sure wan`t a better camera though. On my wishlist. Part of my composer month in february. Collecting for a future album.

Det Gjør Ikke Det

Nok et resultat av årets februar komponist måned. Begynner å bli endel norsk skrevne tekster på mange låter nå, så jeg vurderer en egen norsk vokal plate. Vi får se. En smakebit ihvertfall hvor video innspillingen skjedde på Nesodden Vertshus og Lysaker ferja. 

Hvem skulle det vært?

Det ble noen skisselåter på norsk under årets fawm. February album writing month. Denne har gått seg til over flere runder med fiksing og ordning. Begynner å nærme seg en ferdig produksjon, men litt igjen. Videoen ble laget litt i all hast, så litt ute av sync enkelte steder. Men ideen er der. Brukte faktisk mobilen til å filme. Og location er på Nesodden. 

@heliosonorous 2w

I like the edge in here, good fuzz on the guitar and your voice sounds great with it!

 

@kristian 2w

nice! Cool to hear norwegian lyrics too; far too few :) I don't think this song is that aggressive to be honest; it's more like defiance and standing your ground if that makes sense? 

FAWM 2024 February Album Writing Month

February Album Writing Month. 11.th time this year. This community is really inspirering for doing new songs. And I always challenge myself to do thing that is outside my comfort zone. This year it was really a bad environment for me to work under. Except the beginning where I was at my cottage in Rendalen for 10 days. After that I had to be on Nesodden due to moving to a new apartment that was not ready. So I had the minimum of equipment to work with, in a really small space. Really small! But I worked it out somehow. 13 new songs. Or demo songs is maybe a better word. This is composer month and the real production coming up later. But as I did 2 years ago, I made videos of some of them this year also. (Only excerpts from the full songs)

fawm.org is really a friendly community. 2600 people are into this. Of course I can`t get to know them all. But over the years there are some good fellow musicians that I get to know. This year I will mention @heliosonorous that follow me and comments all songs. Thank you! I feel that I didn`t respond to all my friends this year as I should. That is because of the challenge I had to work under. The more you give the more you get. But this year I had to focus on time and space to actually get something done at all. All time low actually. But that is to change next year I hope. 

I also did more songs with norwegian lyrics this year. To write lyrics is quite a challenge for me. I am an instrumental guy after all. But I think a challenge to struggle with, is good for the creativity. 

So here are the title of the songs I did this year:

Home again by @engebretsen  #techno #fawmtronica #synthpop 

Gone Too Far by @engebretsen  #fawmtronica #cinematic #soundscape

Hvem skulle det vært? by @engebretsen  #rock #postpunk

Vinter by @engebretsen  #fawmtronica #electronic #instrumental

There Was A Time by @engebretsen  #disco #synthpop #80s

Tell me by @engebretsen  #poprock

Det Gjør Ikke Det by @engebretsen  #rock #singer_songwriter #dark

Heaven by @engebretsen  #fawmtronica #instrumental #soundscape

Go Go Go by @engebretsen  #electro_prog #prog #cinematic

Spiritwalker by @engebretsen  #fawmtronica #cinematic #instrumental

Come Closer by @engebretsen  #electronic #rock #pop_rock

Livet er kort by @engebretsen  #folk #singer_songwriter #indie_folk

Don`t Care by @engebretsen  #singer_songwriter #dark #softrock

 

"Don`t Care" 

Excerpts from the first song this year. 

Comments on Fawm: 

@arcane

So moody! Love the drums and the bass work, so catchy.
Dark as a moonlit landscape. Well done!

 

@headfirstonlyMod

Dark? Yes please. That sinister bass is like butter. When it drops out for the verses, it really leaves a hole, doesn't it? Nice one!

 

@heliosonorous

Dark and powerful, the melody hits hard and grabs the attention!

 

@gammafied

I really like the percussion here. The emotion comes across in the lyrics, the arrangement and the music. It is hard when someone hurts you and tries to come back to normal without a process.

 

@nagavaeoe

This reminds me a bit of early Pink Floyd.
And a little bit of The Church.
Cool little tune.

Bergsvein: John and Paul (Official music video)

Finally I can announce BERGSVEIN. Singer/songwriter from Tynset. He is a good friend of mine, and I actually have produced this song he made. Having so fun to do this, I also made a music video for him. And here we are. Soon to be on digital streaming services, but there is an ida to make an EP this year (2024) Bergsvein is well known through the years and he had played in a lot of different bands. I am proud to actually work with this guy. 

Ole Dørje : En magisk aften

 

Konsert på Soli-Brug med Ole Dørje

 

Hva kan man forvente? Kanskje noen gode cover låter av gamle rockelåter? Så grundig feil man kan ta. Selvfølgelig burde jeg ha gjort litt «research.» Men tanken var bare å nyte en lørdagskveld og ta det som det kommer.

Ole Dørje eier og driver Soli-Brug. Galleriet med høyt profilerte norske kunstnere. Dessuten er også Ole sine egne malerier en visuell nytelse. Drivkraften er enorm. Hva mer kan han by på? Er det virkelig mulig? Så står han der med gitaren i hånda og mikrofonen foran seg. 4 mann på scenen.

Magien begynner. Vi skal innom melankolien. Vi skal innom humoren. Vi skal ut på en musikalsk reise. Noe som formidles på poetisk vis. Tekst og melodi: Ole Dørje. I et musikalsk landskap av viser, jazz og bossa-pop. Ærlig. Livet. Årstidene.

Hvor kommer alt dette fra? Livserfaring og betraktninger. Jeg får en fornemmelse av Bo Kaspers Orkester. Eller de voksne Adolphson och Falk. Det er helt på nivå med Anne Grete Preus. Solide tekster. Sterke arrangement. Behagelige melodier. Vokal som byr på en lytteopplevelse. Det blir magi. Det blir som å lytte til små noveller i musikalsk form. Tingene vi kjenner fra livet. Utfordringene. Observasjonene. Kjærligheten. Naturens innflytelse.

Jeg blir mer og mer betatt. Det åpner seg et hav av følelser. En påminnelse om å sette pris på de nære ting. Tenker på alt man stenger ute fra livet. Selv er jeg et sted i livet, hvor man ikke klarer å være der man vil. Man skjønner at man stenger seg selv ute. Så sitter man på denne konserten. Hører på hva livet er, og kjenner det igjen. Så lever man allikevel. Ole Dørje åpnet sansene med musikken. Man kjenner på gleden ved de hverdagslige ting. Det som går opp og ned. Det handler om det. Novellene som spilles på scenen blir en roman. Men virkelighetsnært og levende. Med sanger som «Rød natt» og «Går omkring». Pokker heller! Hvem kjenner ikke igjen dette?

Takk Ole og band. Dette var en direkte vitamin innsprøyting i pulsåren.

Tekst og foto: Tom Ståle Engebretsen

Sommarutstillinga 2023 i Seljord Kunstforening

 

Sommarutstillinga i Seljord 2023

Det går mot slutten på Sommarutstilinga i Seljord Kunstforening. Det offisielle programmet avsluttes nå til helgen. Men en velvillig ordfører har fått forlenget utstillingen med 3 uker ut i august.

 Temaet i år er «Kvinnemyten». Men det er langt fra bare den mytiske kvinnen som vises her. I denne fantastiske store kunstlåven i Seljord er det rom for mye.

Daglig leder/styreleder i Seljord Kunstforening Tone E.H. Sætervang, tar imot besøkende til årets Sommarutstilling.

 

Det er en sammensatt og stor utstilling som vises. Kai Fjell (1907-1989) vises i rikelig monn. Det er en stor bredde som vises fra hans kunstnerskap. Fra store malerier til grafikk og tegninger. Her er flere av hans tidligere arbeider i kombinasjon med bilder oppigjennom hans aktive tiår i stil og velkjente koloritt.

 

Hans sønn Bamse Fjell har laget en meget interessant kortfilm dokumentar. Her får vi et innblikk i livet til kunstneren Kai Fjell og hans verdensanskuelse. Filmet på Lysaker, der han bodde. Dette gir oss en god smakebit på kunsten og livet.

 

Barnebarnet Helene Fjell (1966-) er fotograf og grafiker. Hun har fått et eget rom til sin kunst. Streken fra farfar går i arv. I grafikken til Helene Fjell kommer dette veldig tydelig frem med kvinnehoder og et slør av mystisisme. Fotografiene til H. Fjell er ekstremt formsterke. I motsetning til grafikken er fotografiene i sort hvitt. Sterke portretter som formidles med fotografens vilje og samhandling med modellene. Til sammen blir dette en flott presentasjon hvor de tekniske uttrykkene smelter sammen.

Kunstneren Helene Fjell viser grafikk og fotografier på årets utstilling. 

 

I de øvrige etasjene er det hele 23 kunstnere representert. Her er det mye spennende arbeider som vises. Ønsker spesielt å trekke frem tre solide kunstnerskap.

Trine Folmoe (1964-) sine malerier er virkelig noe for øye og sjel. Tematisk er dette de bildene som virkelig trekker oss mot kvinnemyten. Hennes figurative stil gjenspeiler både til renessansen og barokken. Og utførelsen er i særklasse noe av nåtidens beste malerier.

 

Galina Manikova (1953-) vekker oppsikt. Vi beveger oss over mot realismen i å være kvinne. Utskjelt og forgudet. Fotografier, tekst og lyd. I en kontekst og presentasjon med en tredimensjonal installasjon. En virkelighet som har surrealismen i seg.

 

Elin Mack (1953-) Dette er kvinner som har latt seg fysisk bli malt på, for deretter å sette avtrykkene på laken. Det blir en personlig signatur som henspiller både til Yves Klein og #metoo. Godt representert og presentert i kunstlåvens øverste etasje.

 

Det er altså en omfattende utstilling. Sommarutstillinga i Seljord har eksistert siden 1969. Årets utstilling er en frisk satsing og befester Seljord kunstforening`s viktige stemme i Norge.

Det offisielle programmet avsluttes til helgen. Bamse Fjell kommer på lørdagen og vil holde et foredrag om Kai Fjell.

Ingen utstilling uten dramatikk. Utstillingen til Heidi P. Haaker (1965-) ble revet ned av en besøkende allerede de første dagene. Provokasjonen lå åpenbart i misnøye med samisk kunst og kultur. Dette var egentlig en installasjon som kort fortalt bestod av samiske referanser om kvinner og guder. Publikum kan skrive ønskelapper og legge inn i dette verket. Til tross for at denne installasjonen ble revet ned, lever verket videre. På søndag vil kunstneren brenne, og sende ønskelappene ut til gudene i en rituell handling. Verket ledsages også med tekster av Rita Laakso.

 

Siste nytt er altså at utstillingen forlenges med ca. 3 uker. Så det er fortsatt tid til å ta en fin tur til Seljord. (Se nye åpningstider på hjemmesiden.)

 

Tekst og foto av Tom Ståle Engebretsen

(Delvis inhabil da kjennskapet til Fjell familien er nært)

ZAPPANALE #32

Reisereportasje fra Zappanale #32  2023

Bad Doberan i Tyskland

Av Tom Ståle Engebretsen

 

Hva sier man når man blir invitert til Zappanale festival i Tyskland? Selvfølgelig svarer man JA!

Zappa museum

Invitasjonen ble servert på gullfat av kamerat og «reiseleder» Rune S. En god Zappa entusiast som har vært på festivalen i mange herrens år. Mitt forhold til FRANK ZAPPA er mer en fascinasjon enn at musikken kryper innunder huden. Dette er en real Zappa tribute festival. Så dette må jeg oppleve!

Reiseleder Rune

Og Zappa det ble. I bøtter og spann. På de to scenene var det mye Zappa inspirert musikk. Og selvfølgelig diverse egne tolkninger av Zappa. Mye ujevn kvalitet. På høyden helt rått å høre på. Men mange band som kan jobbe litt med timingen på musikken. Zappa er jo perfeksjonisme. Just saying.

Det føltes veldig trygt og godt å ha en reisepartner som kjenner festivalen og Bad Doberan. Denne tyske byen like innafor Østersjøen med noen kilometer fra havet. En sommerturist by. Kanskje mest kjent for sitt over 100 år gamle damplokomotiv som går flere ganger daglig. «Molli» som også fraktet oss ut til festivalområdet. Her snakker vi kulldrevet damptog med den deilige lukten av forurensing. Herlig!

"Molli"

Det er en historisk konsensus over det hele. Byen var en del av det gamle Øst Tyskland og Zappa var forbudt frem til murens fall. Musikken levde allikevel i beste velgående. Det er ivrige lokalfolk som har dratt i gang festivalen. Nummer 32 i rekken i år.

Det er selvfølgelig musikk som gjelder. Forventningene var stor til BILLY COBHAM. Den legendariske trommisen som nå er 79 år. Men akkurat det sviktet litt. Stort sett rolige jazzrock svisker hvor alt er på stell, men med forferdelig lite «edge» i musikken. Lyden av et dårlig synth-horn erstatter IKKE en blåser rekke. Ferdig snakka.

ORANGE CLAW HAMMER ble den store overraskelsen. Vi var innom et lite klubblokale i byen og så de først der. Du verden det var tøft. Dagen etter stod de på festivalen på Mystery Stage. Sinnsykt! Dette kryper innunder huden der det skal sitte, og ståpelsen/gåsehuden kjennes.

 

Størst av alt for undertegnede: JON ANDERSON fra YES! Han var der! Med PAUL GREEN ROCK ACADEMY. Kids med talent. Unge lovende musikere og et ungpike ensemble som alle var svært ivrige på å vise frem sine talenter. Noen har det. Når de blir noen kilo tyngre, samt noen år med livserfaring, så kan det bli bra på mange av disse. Kvelden før hadde dette ca 25 personers orkester fremført Zappa låter. Litt høye stemmer for noe som egentlig skal være dyp Zappa stemme. Men det fungerte på et vis. Legger også fort merke til gitarister, trommiser, saksofonister og hvem som kan sin synth. Så kvelden etter er de, (PGRA) altså backing band for Jon Anderson. Tidvis ble dette svært solid. Høyt energi nivå. Noen ganger litt too much. Men det må sies at ingen spiller gitar som STEVE HOWE i Yes. Mye gode forsøk men det er ikke Howe. Godt levert allikevel. Tar i betraktning at dette er svært unge folk. Men de presterer også tunge presise og solide arrangement som fungerer godt sammen med Anderson`s lyse stemme. YES plata «Close to the Edge» har 50 års jubileum i år, og de spilte hele plata. Avbrutt av andre gode Yes klassikere innimellom. At stemmen til Jon Anderson holder seg godt, er virkelig imponerende. Dette ble festivalens beste øyeblikk.

 

Inntrykkene er mange etter en slik festival opplevelse. Man legger fort merke til den høye gjennomsnittsalderen. (kremt…) Her er det mye menn i svært moden livsalder. Zappa imaget lever i beste velgående med fippskjegg og grå hestehaler. Vi snakker voksne musikkentusiaster med en og annen kone på slep. Et karakterstudie, jeg egentlig burde tatt flere bilder av. Det ble ikke sånn i år. Men jeg ser en fremtidig mulighet. For dette var alt i alt en særdeles hyggelig festival å være på.

Reisekamerater på tur.

Mye selvfølgelig takket være Rune og vår musikkprat og kritiske blikk. TUSEN TUSEN TAKK Rune for at du tok meg med på dette!

 

Orange Claw Hammer

 Really awesome band who played at the Zappanale festival #32 in Bad Doberan. Some photos from me. 

Steve Kettley

Dave Beards

Stuart Allardyce

Des Travis

Orange Claw Hammer on Mystery Stage at the festival

Lise Stormoen: Endelig lys

 Utstillingsanmeldelse

Lise Stormoen: Endelig Lys

Av Tom Ståle Engebretsen

Lise Stormoen markerer seg sterkt i Moss kunstforening. Det har vært en lang prosess. Denne fotoutstillingen viser hvorfor hun hører hjemme på kunstscenen.

 

Her er det mye flotte farger. Som i livet. Men det kommer med en pris. Det som er forlatt. Gamle biler i en bakgård. Nedlagte hus hvor det finnes spor etter mennesker. Fotografier som forteller sine egne historier. Det nye som tar over. Naturen som vokser videre. Dette er bilder som rett og slett må være i farger. Sort hvitt bilder byr ofte på nostalgi, melankoli og fantasi. Noe som engang var. Når Stormoen`s bilder vises i farger, så er det med oss. En tilstedeværelse i nuet. Fortiden er med. Men vi ser på tiden at det er nå. Det er et virkelig kunststykke å formidle dette. Dette er ikke bilder hvor tematikken er enkle dokumentasjoner over forfall. Dette er så mye mer. Dette er å bruke fotografiet til å fortelle historier hvor alt henger sammen.

Likevel kjenner vi på uroen som ligger bak. Hjemmene er forlatt. Der det engang var aktivitet og familier. Borte med tiden. Det er et nærvær av historier i Stormoen`s bilder, at det blir nesten litt ubehagelig. Estetikken møter virkeligheten. Fortalt på en sublim måte.

Fotografiene er små stykker av mørk poesi. Vi er nødt til å lese de som noe sterkt. Ikke minst fordi det største bildet er av en gravstøtte. Det er et bilde som bryter med den harmonien vi ellers opplever.  Det er ikke tilfeldig. Ingenting er tilfeldig med denne utstillingen. Vi fanges inn i en større helhet. Poesien er mørk, men det er også uendelig mye lys i det vi ser.

 

Det er unødvendig å si at det fotografiske håndverket er av ypperste klasse. Vi er forbi det. Innholdet føles utleverende uten av vi trenger å gå inn i det. Et modent blikk på tilværelsen. Man trenger livserfaring for å komme dit. Det er livet. Den nærheten til livet som blomster og ugress kan skape i sine farger. Det er et manifest på hvor vi står. Det gir glede å se alt dette. Historien er med oss, selv om hendelser visner bort. Alt tar sin tid. Borte blir det ikke. Sporene etter menneskene. De er med.

 

Det kan nok være mange måter å se denne utstillingen på. Tilsynelatende lar vi oss imponere av fargeprakten. Men vi ser tegn på ting som ikke eksisterer lenger. Det er dette som er imponerende med utstillingen. Det føles nært, og det skal en god kunstner til å formidle dette.

 

TROLLHEIM

New amazing album from Tom Ståle Engebretsen: Trollheim

ALBUM HERE https://tapethesound.bandcamp.com/album/ts-engebretsen-trollheim

This journey start at the winter, and all trolls are sleeping. But slowly and surely they open they`re eyes. Well... some off the trolls has only one eye. And some got three eyes. And even some trolls has two heads or more. You have to be an expert to know all the differences of troll.

Troll is a myth and legend in Norway. But they are alive I can tell you. Some people can see trolls. You are troll-eyed they say. I am. I can see things. And even better: I have been into a troll cave. The most exciting things I have ever done. It`s here mostly of my field recordings are done. You can hear it. From the sleeping winter troll, to the real party going on in "Trollene drikker mjød". This music describes Trolls the way I know about them.

credits

Composed, arranged, performed, mixed and mastered by Tom Ståle Engebretsen
Also performed by different Trolls in Norway. They are not aware of beeing on this album. That would be dangerous.
Bonus track: "Danser mellom fjellene" is mixed and mastered by Tore Stabell.
Photo and artwork by Tom Ståle Engebretsen