(tse Old files. På trykk i Norsk fotografisk tidsskrift 2001)
- Bildene mine ser tilsynelatende ut som fotografi!
Mikkel McAlinden er grundig. Han er kunnskapsrik og nøyaktig. Han ser etter virkeligheten. Han er kunstner.
- Svarene finner en alltid, forteller Mikkel McAlinden. - Det er spørsmålene som er interessante! Han stiller spørsmålene selv. - Stemmer egentlig et foto med virkeligheten? Foto kan være fullendt, dersom oppfattelsen av verdien er å stå stille på et punkt. Men det gjør vi ikke, vi oppfatter mange forskjellige punkter!
Mikkel McAlinden snakker fort, tydelig og entusiastisk. -Jeg er avhengig av tiliten til fotografiet! I et foto har du et forsvinningspunkt. Jeg ønsker å ha 8, 14 eller 40! Hva er egentlig størrelsesforholdet 1 til 1, spør Mikkel. Han henter en tusjpenn og finner frem et stort speil. - Nå kan du prøve å tegne omrisset av hodet ditt på speilet, sier han. Den runde tusj-streken som sitter igjen på speilet, er langt unna den virkelige størrelsen... Det er ikke uten grunn at bildene hans presenteres i stort format på galleriveggene. - Dette er egentlig en eldgammel problemstilling, forteller Mikkel.
- Jeg ønsker å lage bilder som er nærmere synet. Det jeg ser og oversettelsen til noe flatt.
Bildene hans er satt sammen av flere eksponeringer med forskjellige utsnitt og standpunkt. En klippe og lime prosess som gjøres på data. Det er nøyaktig. Det er grundig. Det ser tilsynelatende ut som et fotografi!
Kunst eller ikke, det er ikke det jeg spør om, forteller Mikkel. - Kunst er ikke i selve bildet. Som betrakter må en tørre å gå inn i det. Det er møtet mellom verket og betrakteren som er interessant, forteller han. - Hva er opplevelsen du får av bildene, avslutter Mikkel McAlinden.