(tse Old Files. På trykk i Norsk fotografisk tidsskrift 2002)
Damian Heinisch kom til Norge for litt over et år siden. (Det er gått noen år etter at denne var på trykk. Han er idag godt etablert) Det er blitt både fotojobber og priser. Høyest henger gullmedaljene i Utsnitt.
Vi tok en prat med Damian for å høre litt om bakgrunnen hans, og hvorfor det ble Norge.
Damian Heinisch er født i Zabrze, nær Krakow i Polen. En industriby med kullminer.
- Jeg kan huske at snøen som falt var sort, forteller Damian.- Her i landet er det hvit snø. Alt bærer preg av det motsatte av industri.
10 år gammel flyttet Damian til Essen hvor hans tyske foreldre er fra.
- Essen var tidligere en industriby, forklarer Damian. Mens jeg vokste opp var det i grunnen bare en kjedelig by. Selv om jeg var sta som liten, fikk jeg mye lærdom hjemmefra. Far var amatørfotograf og hadde mørkerom. Til og med bestefar var fotointeressert.
Når viste du at du selv skulle bli fotograf?
- Jeg var nok en 16 år gammel, da jeg kom over en bok av Brett Weston. Det var da jeg skjønte at det var foto jeg skulle drive med.
Damian blir ivrig, når vi prater om inspirasjonskilder.
- Kunst! Kunst er viktig. Jeg er veldig glad i de gamle ekspresjonister. Paul Klee med flere. Jeg må også ha med Munch. Jeg var 18 år da jeg så en Munch utstilling i Essen. Jeg ble helt forført.
I 1991 begynte Damian på Volkwang Fotoskole i Essen. Et studium som skulle vare i 9 år.
- Jeg var heldig og hadde store fotojobber ved siden av. Jeg fikk reist mye. Derfor måtte jeg strekke studiet, som egentlig tar 4 år. Jeg studerte også communication design. Det er en sammenheng i det visuelle mellom typografi, film, grafikk og foto.
Jeg er opptatt av kontraster og tar lærdom fra flere fag.
Hva er de største forskjellene mellom det å jobbe i utlandet kontra her?
- Først og fremst er man mer spesialist i utlandet. Man konsentrerer seg om en nisje, og blir dyktig innenfor dette. Det er vanskeligere her, fordi nisjemarkedene ikke er så store. Det henger sammen med folketallet. Det er flere oppdragsgivere å jobbe med i andre land, men konkuransen er ikke noe mindre av den grunn.
Hvordan har det vært å starte opp som fotograf i Norge?
Jeg ville etablere meg i Norge. Det er her jeg ser fremtiden min. Jeg visste at ingen kjente meg, så jeg tok fram de "gule sider" og begynte ringerunden.
For meg er det viktig å finne seg selv i hver jobb en gjør. Hver jobb er en kamp. Budsjett betyr ikke så mye. Det er mer viktig å gjøre det ordentlig. Bruker mye tid og arbeid på en god portfolio. Den er det viktigste redskapet jeg bruker.
Helt til slutt, hvorfor ble det Norge?
Damien smiler av spørsmålet…
Kjærlighet, svarer han, med et enda større smil.