Byturen

En historie fra mine tidligere år.

Dette skjedde da jeg var i 20 årene. Sånn omtrent på 90`tallet. Selvtilliten var godt plassert på minus siden.

Ut på by`n skulle jeg allikevel. Fikk det for meg at å investere i en ny og kul skjorte var tingen.

Jeg dro på Oslo city. Til en butikk som virkelig kunne italienske skjorter. Langt over mitt budsjett. Kvalitet og finesse. Jada. Her var utvalget stort. Og dyrt. Selvfølgelig falt jeg totalt for en råflott skjorte. Den kostet mye mer enn hva jeg ville våge. Men kanskje jeg for en gangs skyld skulle unne meg noe råflott? Men tvilen og fornuften holdt godt grep i meg.

Så kommer han. Superselgeren. Han leser hva jeg tenker; Budsjett opp mot kulhetsfaktor.

- Denne skjorta er jo bare helt deg, sier han.

Man blir selvfølgelig smigret av slikt. Komplimenter var i grunnen mangelvare på den tiden. Men tvilen satt godt i. Vi pratet, og jeg fortalte mitt ærend. – At jeg skulle på Smuget den kvelden. For øvrig en virkelig favorittplass å være på. Jeg likte å danse. Noe jeg egentlig alltid har gjort. Høy musikk. Kul musikk. Dansegulv. Dj. Elementer jeg alltid har likt. Men dametekke var jeg ikke bortskjemt med. Klart jeg ville ha dame. Usikkerheten min lå nok klistret utenpå meg, i sammenhenger som dette. Lite som tydet på noen alfahann.

Tilbake til skjorta. Valget man må ta.

Har jeg egentlig råd til dette da?

All tvil forsvant da selgeren kunne gi meg følgende garanti:

- Den skjorten bare kler deg så bra. Blir det ikke noe dame på deg med denne, så kan du komme tilbake på mandag å få pengene igjen.

Han sa det. Han gjorde det. For en usikker og nerdete «20 something» som meg den gang, var det liten tvil om at dette var en sikker investering.

Det ble selvfølgelig ingen dame på meg. Til tross for en mye bedre stil på by`n enn noen gang.

Og like selvfølgelig gikk jeg aldri tilbake til butikken for å få igjen pengene. Man innrømmer ikke slikt.

Tom Ståle Engebretsen

 (AI generert bilde via Dall-e)

View 2 : Venezia

Denne fanzinen ble en suksess! Den trykte versjonen er faktisk utsolgt. Det er en beskrivelse av å være på skrivekurs med Kristin Flood. Temaet for denne turen var Leonardo Da Vinci. Og vi var i fantastiske Venezia! Her kan du lese og se bildene mine fra turen som ble gjennomført i april/mai i år. (Trykk på linken herunder) Det er også noen flotte tegninger med i fanzinen av Anders Five Gunnerud.

https://issuu.com/tseart/docs/view2

View 1 : En påskefortelling

Endelig har jeg funnet en slags "bekledning" til det jeg skriver og fotograferer. En fanzine rett og slett. For hva er vel livet uten den musikken jeg til enhver tid hører på?
Så det er med!
View 1 er den første fanzinen i det som blir en serie, utgitt med ujevne mellomrom. Her finner du altså mine tekster, dikt, bilder og musikken jeg lytter på.
Nr 1 er en påskefortelling fra oppholdet på Minnesjord i Flatdal, Telemark.
Rett så originalt og fornøyelig.

Jeg har trykket opp, og signert 50 eksemplarer av denne i A5 størrelse. Vil du ha et klenodium fra meg, så er dette en mulighet. Tar kun for porto og pakking, sånn ca eksakt en 50 lapp. Så ta kontakt så sender jeg deg ett eks.

Ha en fornøyelig lesning.

Aforismer

Her er noen splitter nye aforismer fra undertegnede. Bildene i bakgrunnen har jeg tatt med infrarød sort/hvitt filn fra Rollei med mitt Diane F kamera. Tror at denne oppskriften kan være presentabel….

Elrox:Espresso official music video

And here it is!

Middagen er servert/Dinner is ready

A short story we did make at our holiday in Flatdal. This is really a place where our creativity is awesome.
We made this one, during a day. A film noir, where all the classic elements are included. It was fun being an actor. For both of us. Everything is filmed on Iphone using ISupr8. Edited in Imovie.

Please! Pay attention when I take your photograph.

"Ekko" av Th. Kittelsen

Nå har jeg ledd i hele helgen av dette diktet. Det bare må være med på bloggen min. Et dikt så bra at jeg bryter mine egne prinsipper om egenproduserte varer på bloggen min. Et dikt så bra at det krever sin menneskeinnsikt for å virkelig skjønne fullt og helt. Værsågod; Her er "Ekko" av Theodor Kittelsen:

Op imot de nakne vegger (fjell)
skrek det fra hans blege ansikt:
"Er da livet bare sorg?"

Tungt ifra det mørke gjemme
svarte det en lukket stemme:
"Bare sorg".

Miljøhelg

Jorden er flat!

For all del: Jorden er rund, men ikke på den måten vi tror. Jorden er ingen kule, den er flat!
Menneskets hjernevaskprogram heter i dette tilfellet, vitenskapen.
Som kjent, det er ingen skam å snu. De villfarelser man begynte med på 1500 - tallet, har fått fotfeste i den enkle sannhet: Verden vil bedras!
Grekernes verdensbilde bestod av en flat jord i sentrum, omgitt av elven Okeanos. Solen beveget seg over himmelvelvingen fra side til side.
Ptolemaios mente at jorden lå stille midt i universet (ca. 140 e.kr.) Rundt den beveget månen, solen, planetene og stjernene seg. Dette blir kallt for det geosentriske verdensbildet.
Det betyr også at mennesker i det etterhvert så kjente Betlehem og Nazareth forholdt seg til en flat jord. Hvordan så Jesus på dette? Skal ikke komme nærmere inn på det her, men det er verd en bibelsk ettertanke.....
Det geosentriske verdensbildet holdt seg helt frem til 1500 - tallet.
Christoffer Colombus oppdaget Amerika i 1492. Vasco daGama fant sjøveien til India i 1497. Begge var opptatt av muligheten til å seile utfor kanten.... Vitenskapen nyanserte verdensbildet. Kopernikus plasserer solen i sentrum. (ca 1500) Jorden går i bane rundt solen, sammen med andre planeter. Verdensbildet blir heliosentrisk (helios = sol) Dette forsterkes senere av Galileo Galilei (1564-1642), ved skapelsen av den første kikkerten til astronomiske observasjoner.
Det er ikke vanskelig å forholde seg til dette. Selv om jorden går i bane rundt solen, hvorfor i all verden skulle jorden plutselig være en kule?
Isaac Newton (1642-1727) forklarer gravitasjonskraften i 1687. Dette handler om tiltrekningskraften mellom planeter, solsystemet og endog i universet. Men det forklarer fortsatt ikke jorden kuleform.
Basert på Kopernikus og Galilei`s oppdagelser antar vi at jorden er rund som en kule. At jorden går i bane rundt solen kan ikke benektes. Det er fortsatt mulig selv om jorden er rund som en grammofonplate og flat som en pannekake!
Vi må omstille tankegangen til en annen type forståelse, en annen vitenskap.
Vi må begynne med kompassretningen. Mot nord er en illusjon om et slags jordens topp-punkt. Tenker vi oss dette som et sentrum, selve hullet i en grammofonplate, begynner ting å se annerledes ut. Vi lar oss lure av en magnetisk nordpol. I kompasshuset ligger nålen med et magnetfelt på den ene siden. Dette er derfor den tyngste delen av nålen.(størst masse)Massen og tettheten er størst i jordens sentrum. Nord-delen på kompassnålen og jordens sentrum tiltrekkes av hverandre p.g.a. massen (Newton). Det er derfor bevist at nordpolen er sentrum på vår jord. (Se ill.)
Dermed har vi begitt oss inn i begivenhetens sentrum, nordpolen er i midten.
Øst og vest retninger følger "platerillene". Øst den ene veien og vest den andre veien. Og jorden går selvfølgelig rundt. Men i dette perspektivet er det bare å trykke jorden flat.
Det innviklede blir å forklare sørpolen. Hva er dette og hvorfor detter vi ikke utfor "kanten"?!
Det er en enkel og en vanskelig måte å forklare sørpolen på. Jeg velger den enkle her, og kommer tilbake til den vanskelige.
Fakta om sørpolen: Befinner du deg her, vil enhver retning være mot nord. Uansett hvilken vei du velger å gå. Du kan velge nord over Amerika, eller nord over Asia. Det spiller ingen rolle. Det er nord uansett. Sørpolen er derfor hele den ytterste sirkelen på vår flate jord. Ikke bare et punkt på kartet, men hele yttersirkelen rundt. Du befinner deg mer i en tilstand, en som et punkt. I det du beveger deg fra sørpolen er du definert et sted på kartet.(Som å sette ned platestiften, uansett vil den gå innover.) Dette er den enkle forklaringen.


Mange spørsmål, selvfølgelig, i dette med sør-ringen som jordens yttergrense.
Sitter du og prater med en kamerat på hver deres side av "sørpolen", vil dere på kartet være i vær deres ende....
Hvordan er i såfall dette mulig?
Det er enormt mye som skjer i "fysikkboka" her. Men dette har det aldri vært skrevet noe om, før nå: Spiralkraften som gjør dette mulig!
Den kan først og fremst sammenlignes med en tornado. Etthvert menneske er omgitt av spiralkraften. Og som i en tornado - i midten er alt rolig - derfor merker vi den ikke. (Deg i sentrum, omgitt av din spiralkraft.) Rundt deg skjer det veldig mye. (OBS: Dette må ikke forveksles med aura) Utenfor sør-ringen opphører tyngdeloven. Derfor vil spiralene legge seg tett i tett på den siden som er presset mot yttergrensen. All G-kraft vil mot midten. Spiralen trykkes sammen på den ene siden og holder deg på jorda. Dette er enorme krefter som gjør det umulig for mennesker å dette "utfor." Enhver bevegelse blir å sammenligne som en kraftig fjær, som forskyver deg til etthvert punkt i sør-ringen. Dette er en kraft du ikke kjenner på kroppen, akkurat som gravitasjonskraften. Og som tidligere sagt, skulle du være på "sørpolen", vil enhver retning være mot nord, mot midten. Spiralkraften er mitt bidrag til vitenskapen.

Maurene

CH. 1 11-9
Dronningen skal føde tusen soldater,
på vei mot sine mål
De skal utslette seg selv
Virkelig-
heten innhenter Europa
CH. 2 15-9
Turban mauren hyller katastrofen,
men må selv gå i dekning
fra bushen vokser den amerikanske parole frem
Kill`em all
CH 3 1-5
Stamme maurene i Europa står lamslått tilbake
sverdene skal fare over midtøsten
en usikker velsignelse preger verden
fra uventet hold kommer støtte
CH. 4 666
Fra maurtuene varsles det om hellig krig
min Gud er sterkere enn din Gud
Gud forblir taus
I mellomtiden gjemmer alle seg på bakken
CH. 5 1-1
Fra hver sin tue
vil politiske og religiøse ledere så splid i sitt folk
Flykningmaurene rømmer til andre tuer
maurtuer kollapser
CH 6 31-12
Arbeidsmaur og soldatmaur smelter sammen
pissemaur og skogsmaur begynner jakten
alle vil ha hoder de ikke finner
skogen er full av maur
CH. 7 10-1
Skoene begynner å trampe på maurene
blir bare stukket lenger og lenger opp på leggen
det er like før det klør rundt bjellene
og sverdet skyter sine egne baller av
CH. 8 2-2
Verden vil tie
rettferdighet og urett begås
maurene vil slikke sine sår
enighet om at hver maur, sin tue

Gudene er gale

Gudene er gale
noen trekker i trådene
gudene er gale
hvem har sendt meg hit og dit
gudene er gale
det finnes mang en lærd og vis profet
som tror at sjelen styres av en planet
fire hopp i havet
blåser i en trompet
rekker ut en utstrakt hand
mister min forstand
nå skal de samles på gudenes jamboreè
der kommer Tor i sin nye Chevrolet
tre horn i tyren
hvem er denne fyren
overtro og religion
heter faktisk Jon
Frøya`s prakt med Eva`s drakt i ensom majestet
og det skal skåles om jordens evighet
to fisk i styret
en latterlig prosedyre
fører i sin protokoll
det lukter rock`n roll
skjebnen pakkes i en stor potet
da de omsider kom til enighet
en feil i hodet
se neste episode
ragnarokk og dommedag
sosial og helsefag
trekker selv i trådene
menneskene er gale
synger HALLE-LU-JA
menneskene er gale

Tittelverket fra diktboken jeg ga ut i egen regi i 1994. Det er noen år siden det... Men jeg fant frem boka igjen og står for denne teksten enda, med en liten drøm at noen kan sette musikk til... Illustrasjonen til bokforsiden er laget av Jarle Holm.

.. og hva kommer svømmende mon tro...

.. it`s a man... no... it`s a horse... no... it`s ??? Something weird.
Det hender så mangt en midtsommernatt på Hovedøen.. Det var der jeg observerte denne karen, og fikk tatt en forholdsvis morsom bildeserie. Takk til den mystiske bademannen.

Den andre siden er der borte

AvTom Ståle Engebretsen
foto er fra en bildeserie tatt på Helnæs i Danmark

Dette er en morsom historie om Lillegutt og Flopp.
Noe de tror er sant,
men som ikke er det allikevel.
En dag, for lenge frem i tiden,
skulle Flopp pusse tenner.
-Det kan du ikke gjøre, for vi er ikke kommet dit enda,
fortalte Lillegutt til Flopp.
Lillegutt var ikke helt sikker på akkurat det.
Det kan ingen være,
bortsett fra ingenting da.
Men ingenting kan være noe det også.
Det vet du kanskje?
Kanskje ikke helt.
I forgårs skulle de bygge seg et sted å bo.
Bare de visste hvor.
Det vet de ikke enda,
men et stort fint hus ble det.
Lillegutt og Flopp var ikke helt sikre på hvor det var.
Men et sted var det ihvertfall. Nå skulle de flytte inn.
- Flopp, ropte Lillegutt og sa - Kan du ta med deg en sky inn?
- Javel, svarte Flopp uten at han riktig skjønte hvordan han skulle klare det.
Det kunne han ikke klare, men han gjorde det allikevel.
- Hvor skal du ha den Lillegutt? spurte Flopp.
- På gulvet, svarte Lillegutt.
Så la Flopp skyen på gulvet i huset som ikke finnes. Synes du dette er vanskelig?
Det gjør jeg også. Men det er ganske morsomt, ikke sant?
Akkurat som jeg fortalte.
Dagen etterpå, for lenge siden,
skjedde det noe merkelig.
Lillegutt kunne ikke huske det. Ikke Flopp heller,
akkurat som det skulle vært igår.
- Hvorfor kan ikke en saksofon le? spurte Flopp.
- Men det kan den da! svarte Lillegutt.
Så lo de begge to.
For det var akkurat det de hadde hørt. At en saksofon kan le.
Du må bare høre godt etter.
De hadde nemlig vært på sirkus, og når klovnen gråt, så lo saksofonen.
- Det er egentlig litt rart, sa Flopp.
- Hva da? lurte Lillegutt på.
At noen ler av meg når jeg er klovn, svarte Flopp.
Men det var noe han bare trodde.
- Det var ingen som så at du slo deg, sa Lillegutt.
Det var sant, for det hadde ikke vært noe sirkus enda.
- Tenk deg det da, sa Flopp og fortsatte - Ingenting har skjedd enda,
og jeg har ikke slått meg.
Som jeg fortalte i sted: det skjedde noe merkelig,
ikke sant?
En dag, som ikke var igår eller idag, skulle Lillegutt og Flopp
ut å reise.
- Hvor skal vi? spurte Flopp.
- Ingensteder og overalt, svarte Lillegutt.
Så gikk de både høyt og lavt. De gikk frem og tilbake.
Og de forsvant lengre og lengre avsted.
- Vet du hvor vi er? lurte Flopp.
- Selvfølgelig! svarte Lillegutt, selv om han ikke var helt sikker.
- Hvor da? måtte Flopp spørre.
- Hmm, tenkte Lillegutt og sa, - Vi er ikke høyt og vi er ikke lavt.
Vi er ikke der borte, men heller ikke her.
- Kanskje vi er på den andre siden av der borte vi var i stad? foreslo Flopp.
- Det tror jeg du har rett i! svarte Lillegutt. - Det er akkurat det vi er.
Så reiste de videre.
Etter langt og lenge, var de endelig begynt.
- Men der er huset vårt! utbrøt Flopp.
- Det har du sannelig rett i, svarte Lillegutt.
- Har vi bare gått i ring? lurte Flopp.
- Nei, det kan vi ikke ha gjort. Vi har gått hele veien, svarte Lillegutt.
Det skjønte ikke Flopp. Ikke Lillegutt heller, egentlig.
Det er litt rart at de kan ha et hus, de ikke har bygget enda. Ikke sant?
Akkurat som jeg fortalte.
Hva skal vi gjøre nå? spurte Flopp.
Det visste ikke Lillegutt, men han hadde et svar på lur.
- Vi går og legger oss, sa Lillegutt.
Først måtte Flopp pusse tenner. Så la han seg på skyen,
som han hadde lagt på gulvet.
Lillegutt spilte på en saksofon som lo, før han la seg på ingenting.
Så sovnet de begge to i huset som ikke finnes.
Huset som de selv har bygget.
Om du tror det er sant, så har du helt rett.
Ikke sant, akkurat som jeg fortalte.

God kveld, Solås

(O-Files. Ikke tidligere publisert. Vet ikke hvor dette ville passet inn. Men det er et knakende godt intervju med Eyvind Solås. Tekst og foto: tse Tegninger: Eyvind Solås, som han drodlet mens vi pratet.)
Hvilken livsfilosofi og inspirasjon sitter Eyvind Solås på? Hva gjør denne entertaineren for å strukturere sitt mangfoldige kaos? Fargepaletten i livet er noen av de svarene han gir.

Linjer skal fargelegges, slik at det ikke bare er matematisk. Eyvind Solås er i humør fra starten. Det er følelser mellom mennesker, sprudler han. Det er viktig å ikke være så selvanalytisk. Jeg forsøker å være intuitiv. Så er det bare å strukturere, så det ser ut som intellektualitet.
Inspirasjonskildene er mange i Eyvind Solås sitt liv. Egentlig handler det kun om to slags inspirasjoner, forteller han. Det ene er det narcistiske egoistiske. Den andre er den egenskapen de fleste har, og det handler om å være privat interessert. Det enkle eksemplet kan hentes fra Peer Gynt; Det å tro på en problematisering, for deretter å gjøre det til en kamp. Det er en forestilling med visjon. Det handler mye om hardt arbeid. Mens du jobber går alt greit. Det er en inspirasjon.
Tiltross for hardt arbeid ble ikke forestillingen "God kveld, Borge" på Scene West noen stor suksess for noen år siden. Blandet kritikk får ta mye av skylden. Eyvind Solås henvender seg kanskje ikke til det allmenne publikum. Likevel er mange av karakterene hans tatt fra virkeligheten. Humoren ligger i det enkle, selv om det ser komplisert ut.
Jeg er på mange måter ute etter det klarest mulige uttrykket, forteller Eyvind. Prøve å gi det folkelige ny betydning. Selv om det ikke klaffer, så er det noe der, som det er viktig å tro på. Forenkling er egentlig en formel for nye dypere sider, som tilslutt handler om å skape.
Han ser ikke på seg selv som humorist. Humor oppstår ikke uten at det er i samspill med noen, forklarer han. Det er ingen identitet uten lek. Lek er utgangspunktet for noe permanent. Et sted å stå på, før man vil frem til noe. Det er ikke lurt å være så komplisert. Klokskap ender ofte opp i resignasjon, eller en kamp på liv og død. Bare se på eventyrene til H.C. Andersen. Han finner frem til det laget innerst inne som er gjenkjennelig. Gir så et innhold med dynamikk. Pøser på og overdriver. Det er allikevel fargene som betyr noe. Det er det vi sitter igjen med.
Referansene til Eyvind Solås er mange og utdypende. Men for å forstå hans kreative tenkemåte, må vi inn i kulørene.
Jeg er veldig glad i fargene blått, gult og hvitt. Det er farger med en begynnende pubertet. Det er stil. Men det viktigste er allikevel den sorte ramme. Det er yttergrensene og begrensningene i det som skjer. Innenfor dette er det frie tøyler i alle mulige kombinasjoner. Her er selve melodien. Her finnes polyfonien som fletter seg inn i hverandre. En kan tenke kontrapunktisk, og finne det flerstemmige uttrykket. Men alltid innenfor den sorte rammen. Jeg går alltid etter en gjenkjennelse.
Tegnelæren min fra barndommen gjorde meg fri. Han inspirerte til maling. Jeg lærte egen teknikk. Sånn er det fortsatt at maleriet erstattet noe i musikken. Når maleriet dør, er det bare å tegne mye tøys. Men det beste er en selvpålagt liten ramme. Med flere begrensinger oppnår man større frihet.
Blandingen av farger, musikk og kunst ser ikke ut til å bekymre Solås. Interessene er mange og grundige. Ved å høre på musikk jekker jeg meg opp, forteller han. Det gir en dimensjon som ofte er helt annerledes enn meg selv. Litteratur og dokumentarstoff gir enda større innsikt.
Forsoningen finnes i musikken. Likevel er det alltid noe som mangler. Alt er så rart, og jeg oppsøker situasjoner og mennesker. Etter en god samtale blir det litt mindre rarere. Det oppstår undring og nysgjerrighet. Jeg har en hysterisk trang til sammenhenger. Det handler mye om spørsmålet: Kan du skjønne? Jeg kan ikke det. Det er egentlig ganske ufattelig. Hele tilværelsen blir vanvittig meningsfyllt!
Dette er takknemlighetsbølger. Hvor deilig det er å komme til kort. Det allminneligste er ofte det mest fantastiske.
Noen allminnelig samtale synes langt unna. Selv om temaskiftene er i Solås sin verden, så holder vi en underlig og stram fremdrift. Det ligger i fargene. En av de solskinns - lyseblå historiene er om barndommen.
Jeg kan huske barndommen godt, sier Eyvind, og han ser forbausende barnlig ut. Det var en tid da jeg var lykkelig. Jeg ble akseptert for den jeg var, og fikk lov til å leke mye. Jeg har vært heldig. Det å få lov til å være seg selv. På ingen tidspunkt følte jeg at ytterverdenen var imot. Jeg har i grunnen valgt en intuitiv vei siden jeg var 5 år. Har nok kanskje vært målrettet uten at jeg har tenkt på det. Jeg ville være meg. Det er jeg fortsatt, hvor nytelse og jobb går i ett. Har hele tiden fått en følelse av aksept, som kan skremme andre som ikke får det. Etterhvert har jeg også sett andres problemer, og merker en forandring hos meg selv. Mye via kunsten. Jeg kan bli sjenert i forhold til et verk. Se på Mozart, han må jo ha kommet med en UFO i sin tid.
Humoren sitter velbegrunnet løst hos Eyvind Solås. Det gjør alvoret også. En scene er en ramme du ser litt av, fortsetter han. Det er mennesker rundt hele tiden. Her ligger mulighetene og potensialet. Man skaper en ny iscenesettelse. Det handler om en fundamental kjærlighet. Jeg graver langt ned i jorden og finner mulige sammenhenger. Både som skuespiller og komponist er det et rom å komme inn i. Her sitter du å sveiver og lager din egen verdimåler. Du måler med andre ord verdien i rommet. Det er ikke uten grunn at de snilleste mennesker, er de beste til å spille djevler. Man bruker det motsatte fortegn. Det er en tro i dette; Frigjøring fra selvet, til personer som er langt unna seg selv. Du kjenner det du distanserer deg fra. Og i dette øyeblikket inntar du en rolle. Det er der karakteren ligger.

Allright biffer (Fine sko)

All right biffer (Fine sko) av tom ståle engebretsen
En novelle inspirert av slang i 50 åra
Puss blingseglassene (brillene), og la det gå 10000 volt gjennom lommelyktpæra. (Frisk overraskelse)


Mitt navn er Øivind Staalesen. Jeg er tilbake på kontoret i tigerstaden, etter en tur på Obos i ødemarken. Jeg skulle lime i pokerspellet, og fyrte på primusen. For å gjøre en lang historie kort; Det var de ståla. Pluss at en nellik, absolutt skulle bunte meg.
Jeg ga køl og hoppa på treinet til Sliva. Like greit, for gryna var borte etter at jeg hadde supet flyevann til jeg ble swing i peddala. Børsten rant av vegga deroppe.
"Staalesen?" En kvinnestemme hørtes i det jeg skulle strø i en pinne.
"Staalesen, de må hjelpe meg. Døra for opp og der stod et spindelvev, som var kitta, sparkla og malt.
"Hva kan jeg hjelpe deg med?" spurte jeg.
"Du som er detektiv må hjelpe meg." Hun dro av seg fingertrusene, og satte seg boms ned.
"Jeg er blitt frastjålet et dyrbart perlekjede. Ja det er helt uerstattelig arvegods..."
Frøkna begynte å tute. Dama så ut som en fødsel i trynet, men forøvrig var a en fullrigger. Bilhjul på huet, nytt lokk og en vanvittig mjælkebutikk. Hu måtte ha flis så det holdt.
"Nå frøken, fortell hva som har hendt."
Damen, som forøvrig het Figenblad, hadde tatt banen etter et selskap på lørdan og da a kom hjem var kulespellet borte. (Og det var å gjøre en lang historie kort om du skjønner...)
"Du får fylle buret med luft og strø pepper på maten," sa jeg.
"Hva behager?"
"Du får ta turen hjem så finner jeg en ringebu og kontakter deg, så fort jeg veit no.
Etter å ha kjøft en stang med ullteppe og påstryk, tusla jeg bort til Lompa. Det er bare en fyr som er freidig nok tell å stæle på Seter`n, og jeg veit hvem det er.
"Hei Øivind, ække du på langtur a`?"
Det var Bæla som ropte på meg. En godfjotting som alltid er full helt opp til mor og stubbeloftet.
"Det blei litt mye børst. Orka ikke mer," svarte jeg.
"Jeg har masse kælk hjemme. Kan jeg rive i en sup?"
"Nei takk. Ikke no plankesaft i dag," svarte jeg.
"Harru en blå merr å bomme bort a`...
"Her, ta en kondisjonspinne. Du.... Harru sett Harry no sted? spurte jeg.
"Han er vel sammen med snippegjengen. Den pomadesnobben burde vært tatt av krimmen for lenge sia. Trur han er på Kutørjet..... Dø, bli med å ta en jekselbløyter a`?"
"Nei, ikke nå. Jeg må fikse no. Dessuten er jeg rensa."
Harry ja. Både skjørtejeger og kjeltring. Jeg visste det måtte være han. Jeg gikk i egne tanker, før jeg plutselig hørte tutinga på et glis, rett bak meg i striten.
"Det får`n si. Der er du," sa jeg til Harry.
"Er`e sølvreven som er ute og går?" skjemtet han og jeg fortsatte:
"Hva er`e du gjør om dagen?"
Harry glimtet lurt bort på meg før han svarte.
"Oversiktsarbeid. Knerte på småviltet vet du."
Harry strøk seg over tangorabatten. Han hadde på seg fallskjermbrett og rokk. Harry var kjent for å føre en proper lakksko, og det var mange trikkeskilt som falt for denne spekkhuggeren med kelnerhår.
"Du skulle ikke tilfeldighvis ha vært på Seter`n i hælja?, spurte jeg.
"Akkuriktigrat, hvordan visste du det? Det lukta dyne der, men det viste seg å være bare eldre høner som var strigla til trengsel. Den eneste jag fant var en bærestilk, skikkelig sukkertøy. Jeg ga a til å med en griserumpe."
"Ligg unna bæra før`n er moden, sier nå jeg."
"Så hårsår du er a. Du møter vel bare strykefjæler og marmorknask med tenna på tørk," hånlo han.
"Nåja, damer er damer," svarte jeg. "Forresten er det allright biffer du har..."
Harry bøyde seg ned i kjerra og tittet stolt på dem.
"Verd en plass," svarte han og bøyde seg opp igjen. Han så kjapt på meg og sa:
"Du, jeg må skrelle."
Jeg har pianofingrer jeg også, så jeg "lånte" kulespellet som lå i baksetet, uten at Harry så det.
For arbe fikk jeg femhundre blanke av frøken Figenblad.

Ordliste til "All right biffer"
All right biffer - fine sko, Obos i ødemarken - høyfjellshotell, lime - skaffe seg ad simpel vei, nellik - idiot, bunte - jule opp, treinet til Sliva - toget til Jernbanetorget, fødsel i trynet - ikke se ut i det hele tatt, flyevann - sprit, kælk - sprit, børst - sprit, plankesaft - hjemmelaget sprit, jekselbløyter - drikke sprit, strø i en pinne - ta seg en dram, spindelvev - gammel jomfru, kitta, sparkla og malt - meget sminket, fingertruser - hansker, fullrigger - stort velutviklet, pyntet kvinnfolk, bilhjul på huet - hatt, nytt lokk - "New look", mjælkebutikk - stor byste, flis - penger, banen - Holmenkollbanen, kulespellet - perlekjedet, ringebu - telefonkiosk, stang med ullteppe og påstryk - pølse med lompe, Lompa - Café Olympen, Seter`n - Frognerseteren, full helt opp til mor og stubbeloftet - helt gjennomtrukken av brennevin, blå merr - Blue Master, kondisjonspinne - røyk, snippegjengen - forretningsmenn, krimmen - kriminalpolitiet, Kutørjet - Lilletorget, rensa - pengelens, sølvrev - gråhåret mann, kelnerhår - glattsleiket hår, oversiktsarbeid - titte på damene, knerte på småviltet - ser etter jentene, tangorabatt - bart, fallskjermbrett - hatt, rokk - frakk, føre en proper lakksko - god til å danse, trikkeskilt - tynne jenter, lukte dyne - fest piker i sving, eldre høner - gamle damer, strigla til trengsel - overdådig pyntet, bærestilk - servitrise, sukkertøy - 16 årig pike, griserumpe - femkroning, glis - amerikansk bil, strykefjæler - tynn flat pike, marmorknask - tomhodet, dum pike, skrelle - dra sin vei, pianofingrer - lange fingrer, låne - stjele

Som Odd Børretzen ville sagt det

(En fin dag til litt spøkefull skjemt. Herunder følger en liten diktparodi skrevet av tse. )

Nå er det ikke nødvendighvis slik
at alt var så meget bedre før
jeg kan for eksempel huske, ja selv om
ikke alt er like klart bestandig, så vet jeg
med sikkerhet, at dengangen vi var små,
så visste vi ikke like meget,
som det vi vet nå.
og det vi vet nå, kunne vi kanskje vært foruten
Jeg spør:
Hva vet barn idag?
det er nok ikke like meget, som det vi
voksne vet idag.
og det er kanskje greit,
å ikke glemme det.

En Stein Mehren erkjennelse

(En diktparodi av tse)

Jeg har elsket meg selv
oftere og dypere enn mine kvinner.
Nå prøver jeg ensomt å forstå,
at lengselen er min drivkraft
mot nye kvinner, mot nye mål
et sted undervegs våkner jeg opp
og kjenner nærhet til de kvinner som elsker meg
derfor blir savnet så stort
når jeg igjen går på nye gater
undrende over dette spørsmålet:
Hvorfor?

En Triztan Vindtorn dveling

(En diktparodi av tse)

I vrengte øye eplers pupiller
der baksiden av øyelokket ser
ikke nødvendighvis en blind mann uten gangsyn.
det er fargebrytningens kulørte virkelighet
den sorte som ikke er i regnbuens palett
det indre øyet ser ikke farge
men drømmer om varmeovner, hjertelapper og
menneskelighet
folkeorkesteret kan nytes med lukkede øyne
illusjonen forteller hjernens egne bilder
i vissheten om hvor lyden kommer fra
og bortenfor det, i purpurfargen
er det ingen reflekser som når frem til optikken i hjernehuset
den uskyldige søvn, med sin egne kirurgi
det er bildene vi ikke ser selv
nå er det mulig å få sin helt private kinovisning
i vrengte øye eplers pupiller

Tekstmelding til Håvard Rem

(En diktparodi av tse)

77
Du gjorde det enkelt
bak tastetrykk på mobilen
det er slutt mellom oss
fortalte du