foto er fra en bildeserie tatt på Helnæs i Danmark
Dette er en morsom historie om Lillegutt og Flopp.
Noe de tror er sant,
men som ikke er det allikevel.
En dag, for lenge frem i tiden,skulle Flopp pusse tenner.
-Det kan du ikke gjøre, for vi er ikke kommet dit enda,
fortalte Lillegutt til Flopp.
Lillegutt var ikke helt sikker på akkurat det.
Det kan ingen være,
bortsett fra ingenting da.
Men ingenting kan være noe det også.
Det vet du kanskje?
Kanskje ikke helt.
I forgårs skulle de bygge seg et sted å bo.
Bare de visste hvor.
Det vet de ikke enda,
men et stort fint hus ble det.
Lillegutt og Flopp var ikke helt sikre på hvor det var.
Men et sted var det ihvertfall. Nå skulle de flytte inn.
- Flopp, ropte Lillegutt og sa - Kan du ta med deg en sky inn?
- Javel, svarte Flopp uten at han riktig skjønte hvordan han skulle klare det.
Det kunne han ikke klare, men han gjorde det allikevel.
- Hvor skal du ha den Lillegutt? spurte Flopp.
- På gulvet, svarte Lillegutt.
Så la Flopp skyen på gulvet i huset som ikke finnes.
Synes du dette er vanskelig?Det gjør jeg også. Men det er ganske morsomt, ikke sant?
Akkurat som jeg fortalte.
Dagen etterpå, for lenge siden,
skjedde det noe merkelig.
Lillegutt kunne ikke huske det. Ikke Flopp heller,
akkurat som det skulle vært igår.
- Hvorfor kan ikke en saksofon le? spurte Flopp.
- Men det kan den da! svarte Lillegutt.
Så lo de begge to.
For det var akkurat det de hadde hørt. At en saksofon kan le.
Du må bare høre godt etter.
De hadde nemlig vært på sirkus, og når klovnen gråt, så lo saksofonen.
- Det er egentlig litt rart, sa Flopp.
- Hva da? lurte Lillegutt på.
At noen ler av meg når jeg er klovn, svarte Flopp.
Men det var noe han bare trodde.
- Det var ingen som så at du slo deg, sa Lillegutt.
Det var sant, for det hadde ikke vært noe sirkus enda.
- Tenk deg det da, sa Flopp og fortsatte - Ingenting har skjedd enda,
og jeg har ikke slått meg.
Som jeg fortalte i sted: det skjedde noe merkelig,
ikke sant?
En dag, som ikke var igår eller idag, skulle Lillegutt og Flopp
ut å reise.
- Hvor skal vi? spurte Flopp.
- Ingensteder og overalt, svarte Lillegutt.
Så gikk de både høyt og lavt. De gikk frem og tilbake.
Og de forsvant lengre og lengre avsted.
- Vet du hvor vi er? lurte Flopp.
- Selvfølgelig! svarte Lillegutt, selv om han ikke var helt sikker.
- Hvor da? måtte Flopp spørre.
- Hmm, tenkte Lillegutt og sa, - Vi er ikke høyt og vi er ikke lavt.
Vi er ikke der borte, men heller ikke her.
- Kanskje vi er på den andre siden av der borte vi var i stad? foreslo Flopp.
- Det tror jeg du har rett i! svarte Lillegutt. - Det er akkurat det vi er.
Så reiste de videre.
Etter langt og lenge, var de endelig begynt.
- Men der er huset vårt! utbrøt Flopp.
- Det har du sannelig rett i, svarte Lillegutt.
- Har vi bare gått i ring? lurte Flopp.
- Nei, det kan vi ikke ha gjort. Vi har gått hele veien, svarte Lillegutt.
Det skjønte ikke Flopp. Ikke Lillegutt heller, egentlig.
Det er litt rart at de kan ha et hus, de ikke har bygget enda. Ikke sant?
Akkurat som jeg fortalte.
Hva skal vi gjøre nå? spurte Flopp.
Det visste ikke Lillegutt, men han hadde et svar på lur.
- Vi går og legger oss, sa Lillegutt.
Først måtte Flopp pusse tenner. Så la han seg på skyen,
som han hadde lagt på gulvet.
Lillegutt spilte på en saksofon som lo, før han la seg på ingenting.
Så sovnet de begge to i huset som ikke finnes.Huset som de selv har bygget.
Om du tror det er sant, så har du helt rett.
Ikke sant, akkurat som jeg fortalte.
