Konsert på Soli-Brug med Ole Dørje
Hva kan man forvente? Kanskje noen gode cover låter av gamle
rockelåter? Så grundig feil man kan ta. Selvfølgelig burde jeg ha gjort litt
«research.» Men tanken var bare å nyte en lørdagskveld og ta det som det
kommer.
Ole Dørje eier og driver Soli-Brug. Galleriet med høyt
profilerte norske kunstnere. Dessuten er også Ole sine egne malerier en visuell
nytelse. Drivkraften er enorm. Hva mer kan han by på? Er det virkelig mulig? Så
står han der med gitaren i hånda og mikrofonen foran seg. 4 mann på scenen.
Magien begynner. Vi skal innom melankolien. Vi skal innom
humoren. Vi skal ut på en musikalsk reise. Noe som formidles på poetisk vis.
Tekst og melodi: Ole Dørje. I et musikalsk landskap av viser, jazz og bossa-pop.
Ærlig. Livet. Årstidene.
Hvor kommer alt dette fra? Livserfaring og betraktninger. Jeg får en fornemmelse av Bo Kaspers Orkester. Eller de voksne Adolphson och Falk. Det er helt på nivå med Anne Grete Preus. Solide tekster. Sterke arrangement. Behagelige melodier. Vokal som byr på en lytteopplevelse. Det blir magi. Det blir som å lytte til små noveller i musikalsk form. Tingene vi kjenner fra livet. Utfordringene. Observasjonene. Kjærligheten. Naturens innflytelse.
Jeg blir mer og mer betatt. Det åpner seg et hav av
følelser. En påminnelse om å sette pris på de nære ting. Tenker på alt man
stenger ute fra livet. Selv er jeg et sted i livet, hvor man ikke klarer å være
der man vil. Man skjønner at man stenger seg selv ute. Så sitter man på denne
konserten. Hører på hva livet er, og kjenner det igjen. Så lever man allikevel.
Ole Dørje åpnet sansene med musikken. Man kjenner på gleden ved de hverdagslige
ting. Det som går opp og ned. Det handler om det. Novellene som spilles på
scenen blir en roman. Men virkelighetsnært og levende. Med sanger som «Rød
natt» og «Går omkring». Pokker heller! Hvem kjenner ikke igjen dette?
Takk Ole og band. Dette var en direkte vitamin innsprøyting
i pulsåren.
Tekst og foto: Tom Ståle Engebretsen
