Tape the sound

Wednesday, March 7, 2007

Per Heimly

(tse Old Files. På trykk i Norsk fotografisk tidsskrift 2001)


- Jeg bruker kameraet som et våpen!
Slik beskriver Per Heimly sitt forhold til fotografi. Kulene treffer. Han er omtalt i media. Han provoserer med bildene sine. Han er en etterspurt mote og reklamefotograf. Og han ble selv skutt med en konkurs.
Det kunne vært en western-film, for helten dør aldri. - Jeg tror på fotografiet, forteller Per Heimly. - En må bruke kraft og anstrengelse. Noen ganger må jeg ha ting på avstand for å se kritisk. Jeg ønsker å gjøre et djupdykk i menneskenaturen. Det krever alt av en! En må la seg forme av erfaringen. Det er mer viktig enn noen gang å la seg rive med i fotografisk ekstase!
Han reiser seg opp igjen. Børster støv av dressjakka. Alltid klar for en fight. - Det jeg virkelig vil si, skal sige langsomt inn, forteller han. Bildene mine kan virke provoserende for folk flest. Jeg blander symbolikk med det figurative. Unge som gamle må forholde seg til det. Enten jeg bruker pornografiske uttryksmidler eller ren råskap.
Våpenet til Per Heimly er igjen ladet med film. - Jeg ønsker ikke å ta stilling til om ting er rett eller galt, forteller han. Bildene mine skal være som et nålestikk for øyet, en temperaturmåler for sjela. Jeg vil at folk skal reagere fysisk på bildene. Og jeg må skyte bildene. Kameraet er et sverd som skal slå! Det må kjennes inni meg. En oppofrelse. Den totale tilstedeværelsen. Det skal være vondt hver gang jeg trykker knappen!
Per Heimly rir ikke inn i sol nedgangen ; Han løp forbi, og nå står han der igjen. Klar til duell!