Ny Naivisme – statements
Nu har jeg for så vidt lest boken Norsk maler kunst gjennom 200 år, skrevet av Jan Askeland. Det var en god bok. (Fra 1981).
Så.
Til saken.
Hvor passer jeg inn etter 200 års kunsthistorie?
Jeg liker landskapsmaleriet som på en måte er det erkenorske. Min Ny Naivisme tar opp tråden ved til dels å kopiere tidligere malere og kunstverker herfra.
Det er ingen stor tegnekunnskap jeg besitter. Riktignok kan jeg masse om virkemidler i fotografiet. (Blant annet mitt sterkeste felt: Komposisjon) Noe lar seg overføre, men jeg synes nok at det er store forskjeller.
Så hva er status?
Ny Naivisme fungerer på mine egne premisser ved å være en glede av å kunne skape. Dette tiltross for mine manglende ferdigheter.
Jeg kjenner en enorm lykkefølelse når et bilde er ferdig. Bildene jeg liker er i flertall av de jeg lager.
Det er en egenart i det jeg gjør. Det sterkeste er farvepaletten jeg bruker. Den er særdeles lys og luftig.
Fargene er min naivistiske lykke av å kunne skape noe.
Jeg får et eierskap til det jeg lager. (Selv om jeg som regel bruker andres verker til å nå mitt uttrykk.) Det handler for meg om en lystbetont farvefølelse.
Og det ligger en voldsom respekt i de gamle opphavsmenn. En beundring av de gamle mesteres evne til en realistisk gjenskapelse av naturen.
Min læreprosess består i å skape en pastell tegning, som ligner et landskap. Og jeg er da nærmere og nærmere. Selv om proporsjoner ikke er helt på plass enda..
Men det er en egenart. Inspirert av de gamle norske malere og grafikere. Samt en stor dose David Hockney. Har en overveldende entusiasme for dette. Og den største gleden er å skape et bilde. Mitt bilde.
Jeg leser min kunst historie, og blir inspirert. Kanskje er det ikke så ulikt motivasjonen til den tyske kunstgruppen ”Die Brücke” jeg er en etterkommer av. Det er blitt så mange retninger. Så mye dyktighet. Derfor kan jeg kjenne et slektskap med ”Die Brücke”, nettopp fordi livsgleden er tilstede i det jeg gjør. (Kanskje det burde hete ”Die PostBrücke”)
Jeg utfordrer mitt ikke eksisterende talent, og så ligner det på noe.
Bildene er farget i mitt eget syn. Og det er da en slags stil. Og jeg påberoper meg opphavsretten til begrepet Ny-Naivisme.
Ny-Naivisme kan oppsummeres med dette:
Gleden, ikke ferdighetene
Produksjon, ikke perfeksjonisme
Beundring, ikke analysen
Naivt, ikke tegnekunnskapen
Viljen, ikke talentet
Lykken, ikke formaningene
Streken og fargene blir mine egne.
Tom Ståle Engebretsen
