Utdrag fra dagboken skrevet på ferie i Flatdal.Tanker. Tanker. Tanker. Den første tanke. Det første ord. Sammenhengende eller sporadisk avsporing. En autonom skrivemåte. Uten mål. Kanskje heller ikke mening. Dette er min dagbok fra Flatdal. (Bearbeidet til nettversjon i bruddstykker og stikkord)----
Vi snakker om hvordan ting forandrer seg. Hvordan vi kan forandre oss. Hvordan virkeligheten oppleves forskjellig. Hvordan tiden kan forandre det vi nå tror på. Det er en realisme oppfatning vi deler. Til og med tilbake i vår egen historie har vi begge måtte forandre på hva sannhet er. ----
Farger har en puls. De skal gi en identitet og kreve noe. Ser vi mennesker farger likt? ---
En ting vet jeg om ting jeg har skrevet før; Aktualiteten blir borte. Alt jeg tidligere har skrevet er nå totalt likegyldig. Enten det dreide seg om selvterapi ved skriving, eller oppfatningen om kjærlighet. Det har et banalt sus over seg, når man leser disse tingene i dag. Ordene mister sin betydning over tid. Dette jeg nå skriver er ikke reelt og interessant i fremtiden. Det jeg tror er sant nå, blir bare idiotisk om 10 år. ---
Arbeid, folk, steder, hverdagen. Hverdagen er fascinerende. De rutiner man har i en gitt periode. Hverdagen, rutiner. Jeg vet en del om det. Kjenner igjen folk på det. Kan endel om det. Jeg har hatt så mange forskjellige mønstre. Kunnskap, selvinnsikt, alderdom, interesser. Manglende evne til å huske detaljerte beskrivelser av noe som i øyeblikket var svært interessant. Musikk. Jeg har alltid vært fascinert av veldig mye. Hjernen klarer ikke å absorbere alt. .--- 
Den akademisk tillærte metoden har jeg aldri hatt sans for. Man vet best selv ved å kjenne på kroppen og livet hva ting er. Så kan de som vil, lese seg til hva de vil. Det er ikke nødvendigvis å leve.---
Til arbeid, observasjon; Stearinlys, blyantspisser, Scrabble, bilder, album, limstift, fyrstikkeske, Crispo, 2 glass, kulepenner, saks, alt ligger på bordet.---
Gud, verden, skjebnen. Hva vet vel jeg. Skjebnen og tid henger sammen. Her har jeg en lang tankerekke å komme med. Siden jeg er bedagelig anlagt, tar jeg det senere.---
I dag har vi bestemt oss for ikke å snakke. En hel dag uten ord. Vi lukker munnen, og må klare og kommunisere på andre måter enn å si noe til hverandre. Dette er et morsomt eksperiment vi ble enige om før vi dro hit. I dag er dagen kommet. Uten et ord.... (Senere:) Her går vi altså en hel dag, uten å si noe som helst, og så er det ingenting å gjenfortelle. En dag som har vært helt herlig. Slipper rett og slett å si mye tøv. ---
Det som virkelig har vært deilig på turen er at vi ikke eier begrep om hva klokka er. En hytte uten strøm og vann. Mobiler skrudd av. Døgnet har sin egen rytme. Tror det er sent nå, siden det er natt ute. Scrabble?
(Siste helgen fikk vi besøk.)
Til slutt noen spørsmål å bryne seg på:
(Komponert av Bea, Martinius, Terese, Helene og TS)
- Hvor lenge brenner et stearinlys?
- Hvor mange klipp har en saks? 
- Hvor mange frø er det på et hamburgerbrød?
- Hvor mange sukkerkorn er det i 1 kilo sukker?
- Hvor mange biter er en tallerken?
- Hvor mange slurker er det i en halvliter?
- Hvor ble speilbilde av?
- Hvor mange svar er det?
- Hvem så lyset først?
- Hva skjer i morgen?
- Hvor skal dette ende?
- Hvor langt svømmer en fisk?
Takk for i aften. Det har vært en begivenhetsrik tur!
