H. i installasjonen til Eleanor Coppola på Akershus Festning
Lenge siden. Ja det er lenge siden jeg har vært på utstilling. Sett på altså. Derfor bestemte H og jeg at vi skulle bruke lørdag 1 okt. til en skikkelig runde. Den startet vi allerede kl. 11. Første stopp: Stenersen museet. På tide å få med seg den franske fotografen William Ropp. Vi traff jo på han på Nordic Light fotofestival i fjor. Det imponerende er uttrykket hans. Herlig teknisk. Flott og unikt fotografi. Afrikabarn.
Selv likte jeg nok bedre utstillingen til Markus Brendmoe i samme bygning. Han har gjort som Unni Askeland før han: Latt seg inspirere av Edvard Munch. Og hvorfor ikke. Jeg liker slikt. Jeg liker resultatet. Når skal jeg ta en Munch? Hmmm.
Markus Brendmoe tar en Munch.
William Ropp på tur i Afrika
På Akershus festning er det en installasjon av Eleanor Coppola. Et minnesmerke over tapte liv. Bygget av høyballer, fotografi, publikums selskrevne lapper/hilsener og en egen installasjon med lyd og ”timeglass” som renner i midten. (Det var ingen god beskrivelse..) En stall er innredet til dette total-kunstverket som er en opplevelse. Og en ettertanke… Se selv. Varer til jul.
En annen imponerende fyr er Per Ervik. Hans utstilling på Rådhusgalleriet handler om naturbilder.- Og ett bilde han selger for 1 million NOK. Det mest imponerende med Per Ervik er ståpåviljen og trua han har på det han vil. Slik skal det gjøres! Det hele begynte for 3 år siden. Fra luksusbildet ble tatt til ideen om utstilling på Rådhuset. Og der var han. Slik vilje beundrer jeg.
Per Ervik foran million bildet sitt.
Lønsj. Hvor annet enn cafè Celsius hvor de har verdens, kremt, norges beste fiskesuppe.
Og selvfølgelig en god utstilling jeg ville se. Nesodd-amerikaneren Jamie Parslow har dekorert veggene med herlige sort/hvitt bilder. ”Snapshot” som bare en proff kan gjøre det. Me like. (Tok dessverre ingen bilder av denne utstillingen)
En kjapp tur innom norske grafikeres forbund kunne by på noe jeg selv ble svært inspirert av…. Nøøf said.
Så var det å hilse på Tommy Næss i galleri Cyan.
Tommy Næss - Første separatutstilling
En god gammel fotokompis, med sin første separat utstilling. Jeg lar meg imponere. Dette er bilder tatt i Tsjernobyl. Og med min angst for radioaktivitet, er dette noe jeg synes er tøfft å gjøre.
Utstillingen til Tommy er gjennomført og solid. Godt presentert. Gode bilder. Helhet. Det likte jeg. Dette er en fotodokumentar i beste Tommy stil. Et bildespråk han har utviklet gjennom mange år med ren entusiasme. Derfor lar det seg også gjøre å klare dette. En dag til disposisjon, blant rester av stråling, blant rester av bygninger. Sterke opplevelser Tommy Næss klarer å formidle.
Så bar det av sted til høstutstillingen i Kunstnernes hus. Gidder ikke å skrive så mye om dette. Eller? Noen tanker gjør man seg. For eksempel hvor kunsten er? Jo da, enkelte verk er gode. Men det blir liksom aldri imponerende.
Og hva med fotografi? Dette er rett og slett jævlig dårlig. En luskefis som smyger seg rundt i lokalene. Og lukter vondt. Jeg ville vært flau av å være stilt ut i dumpeklassen blant årets fotografer. Det lukter amatør lang vei. Her finnes ingen ting av fotografi med respekt for verken faget eller kunsten. Det er tilfeldig og malplassert, uten noen ”stemmer”; Et interiørbilde. Et portrett av en fyr som står lent opp til et tre. Et totalt uinteressant bilde av en naken dame. En bokser som er knipset med ræva frem. Hva faen er dette? Jeg er så glad. Så utrolig glad at jeg ikke er med i dette selskapet. Ingen av disse fotografene er noen nevneverdig størrelse i den norske kunsten, og vil heller aldri bli det. Trist og tragisk. Vitner bare om hvor tilfeldig hele høstutstillingen er. Jeg ser hvordan anerkjennelsen bare blir dårligere og dårligere. Ikkenoe for en fotokunstner å bli med på dette lenger.
Da smakte det heller med en grei middag på ”Sjakkmatt”. Enkelt var det dog. Ingen stor gastronomisk opplevelse, men bedre enn høstutstillingen.
En perfekt kulturell avslutning ble dokumentarfilmen om ”Pushwagner”. Now were talking! Et herlig portrett av en kunsner med mange gemytter. - Og film musikk av Ugress/Gisle Martens Meyer. Kanke bli bedre!
Litt vin og uteliv resten av natten. Vi var til og med innom ”Herr Nilsen” og hilste på en annen fotovenn. En perfekt kultur lørdag.
Tom Ståle Engebretsen
Utstillingsbilder er avfotografert og gjengitt helt uten tillatelse av kunstnerne, bortsett fra Per Ervik og Tommy Næss. Alle bloggfoto`s: Tom Ståle Engebretsen.
