"Jeg trives i små rolige omgivelser." Det er med en viss undring at en stor stjerne som Mason Ruffner holder konsert på Signalen, Nesodden. Vi snakker her om en internasjonal størrelse som er gjestemusiker på Bob Dylan konserter. I tillegg har han stått på scene med Santana (blant annet i Oslo Spektrum), U2, Jimmy Page, Ringo Starr m.fl.
Nå sitter han altså for seg selv på Signalen og venter til han skal spille solokonsert. Han ser nesten litt stusselig ut der han sitter. En bedre mulighet til å få tatt en prat skal man lete lenge etter.
Først og fremst er jeg nysgjerrig på hvorfor han i det hele tatt havnet her...
- Jeg fikk nok av det kommersielle hysteriet, forteller Mason. Jeg har spilt med de fleste store gutta, og gitt ut plater med de største selskapene. Likevel følte jeg at jeg havnet lenger og lenger unna det jeg egentlig liker; Spille musikk og hygge meg. Ting ble for stort. Presset fra alle kanter ble noe jeg ettervert ikke orket å takle. Bare se hvordan de store gutta doper seg for å holde presset unna. Jeg trives i små rolige omgivelser. Her på Signalen er det deilig å bare slappe av. Se livet bevege seg.
I vinter brakk han venstre tommel, og fikk litt å tenke på.
- I dag er jeg bare glad for at jeg i det hele tatt kan spille. Jeg setter pris på at jeg kan gjøre det jeg liker best. Tommelen er ikke helt bra enda, men den kommer seg. Han viser meg hvordan bevegeligheten er med begge tomlene. Den venstre henger fortsatt litt etter...
-Jeg brukte mye av tiden til å lese. Spesielt Charles Baudelaire og Arthur Rimbaud er poeter jeg har sansen for.
Hva med å sette musikk til deres tekster foreslår jeg... Han ler, og svarer med et ord: -Difficult.
For tiden er han på en turne i Norge og Sverige. Grunnen til dette forklarer han selv.
-Jeg har truffet en jente i Sverige. Vi skal gifte oss og jeg bosetter meg i Sverige.
I neste uke spiller Mason Ruffner på Muddy Waters i Oslo. Da har han med seg band og han legger ikke skjul på at han gleder seg til dette.
Nå sitter han altså for seg selv på Signalen og venter til han skal spille solokonsert. Han ser nesten litt stusselig ut der han sitter. En bedre mulighet til å få tatt en prat skal man lete lenge etter.
Først og fremst er jeg nysgjerrig på hvorfor han i det hele tatt havnet her...
- Jeg fikk nok av det kommersielle hysteriet, forteller Mason. Jeg har spilt med de fleste store gutta, og gitt ut plater med de største selskapene. Likevel følte jeg at jeg havnet lenger og lenger unna det jeg egentlig liker; Spille musikk og hygge meg. Ting ble for stort. Presset fra alle kanter ble noe jeg ettervert ikke orket å takle. Bare se hvordan de store gutta doper seg for å holde presset unna. Jeg trives i små rolige omgivelser. Her på Signalen er det deilig å bare slappe av. Se livet bevege seg.
I vinter brakk han venstre tommel, og fikk litt å tenke på.
- I dag er jeg bare glad for at jeg i det hele tatt kan spille. Jeg setter pris på at jeg kan gjøre det jeg liker best. Tommelen er ikke helt bra enda, men den kommer seg. Han viser meg hvordan bevegeligheten er med begge tomlene. Den venstre henger fortsatt litt etter...
-Jeg brukte mye av tiden til å lese. Spesielt Charles Baudelaire og Arthur Rimbaud er poeter jeg har sansen for.
Hva med å sette musikk til deres tekster foreslår jeg... Han ler, og svarer med et ord: -Difficult.
For tiden er han på en turne i Norge og Sverige. Grunnen til dette forklarer han selv.
-Jeg har truffet en jente i Sverige. Vi skal gifte oss og jeg bosetter meg i Sverige.
I neste uke spiller Mason Ruffner på Muddy Waters i Oslo. Da har han med seg band og han legger ikke skjul på at han gleder seg til dette.
