Kjenner gåsehuden sitte enda. Over en uke etterpå. Det var dette øyeblikket… Som bare musikken kan skape. Kanskje bare en detalj, klang eller lyd i et musikkverk. Den som gir ekstrem velvære av noe vakkert. Denne gangen varte øyeblikket i flere minutter! Konstant gåsehud på grensen til Stendhal syndrom via ørene.
Vi må til utstillingsåpningen på Soli Brug søndag 2.mars.
Nye og spennende verker av Henrik Placht og Elisabeth Werp. Samt et gjensyn med
noen av Kai Fjell`s verker. Åpningstale av Robert Stoltenberg. Om utstillingene:
Gå og se!
Så skjer det som for alltid vil føles som noe helt unikt. Inn på tunet kommer det en «fyr» som spiller saksofon. Med folketoner kommer Jørgen Lund Karlsen spillende inn fra siden. Gjennom folkemengden. Opp til podiet foran Stabbursgalleriet. Så skjer det. I bakgrunnen har lydtekniker Jacob Dørje det viktige oppdraget med å sette i gang et forhåndsinnspilt lydspor av Jørgen, med riktig «timing». Synth og trommer med dype og lange romklanger. Jørgen spiller uavbrutt videre på verket, som nå tillegges en helt ny dimensjon. Tonene fra saksofonen, den underbyggende melodien og stemningen som presser seg frem. Vi er vitne til noe stort. Veldig stort. Publikum skjønner det.
Musikken svever over hele plassen. Det kan minne om Jan Garbarek på sitt aller, aller beste. Vi er vitne til en fremføring, komponert på folketoner, arrangert og utført av Jørgen Lund Karlsen. Her og nå.
Noe vi aldri noensinne har hørt. En
stemningsbombe, så selv de mest taletrengte blir stille. Det er store minutter
vi er vitne til. Alle føler det. Tror ikke det er bare meg. En utrolig
fremførelse som ikke er gitt ut på plate enda. (Hører dere ECM?) Mine damer og
herrer: Jørgen Lund Karlsen! Garbarek`s arvtager. Norsk folkesjel og et
mesterverk fremført.
Tekst og portrettfoto: Tom Ståle Engebretsen
Mobil/film opptak: Terese Fjell. (Takk for at du klarte å
filme dette øyeblikket)
Jørgen Lund Karlsen kan følges på instagram: @saksonfonizt