Det er nå engang slik at jeg driver med foto også. Lenge siden jeg har lagt ut noe. Ting tar alltid så mye tid. Nå har jeg omsider funnet frem bilder fra en IR film, som jeg har scannet og bearbeidet digitalt.
Dette er mørke og litt tunge bilder. Men jeg jo tross alt inspirert av Andrej Tarkovskij. Ihvertfall er denne foto serien det. Og det henger også litt sammen med mitt eget privatliv. Bildene er tatt på Svartskog, rett utenfor Oslo. Tåken henger fint der noen ganger. Lyset blir som jeg liker det. Og selvfølgelig må det være sort/hvitt.
Det er en egen poesi som jeg formidler gjennom bilder. Noen ganger stemmer alt.
In English:
I work with photography. It’s been a while since I last shared anything—things always take so much time. But I’ve finally gone back to some images shot on IR film, which I’ve now scanned and processed digitally.
These are dark and somewhat heavy images. But then again, I am inspired by Andrei Tarkovsky—at least this series is. It also connects, in some way, to my own personal life.
The photographs were taken at Svartskog, just outside Oslo. The fog settles beautifully there at times. The light becomes exactly how I like it. And of course, it has to be black and white.
There is a certain kind of poetry I try to convey through these images. Sometimes, everything just aligns.
