Nå tar jeg gatebilder! Jim Bengston er tilbake til humoristiske øyeblikk. Mer spenstig og mer morsomt enn noen gang. Med sine situasjonsbilder har ordet øyeblikk fått ny betydning.
Med høstens store utstilling, "As it happens", på Preus Fotomuseum i Horten har Jim Bengston fanget situasjoner som er så perfekte i øyeblikket at de virker totalt surrealistiske.
Jim bedyrer at dette ikke er konstruerte situasjoner. De inntreffer i det virkelige liv. Det handler om hurtighet og observasjonsevne. Fotografiets magiske øyeblikk som stopper tiden og dokumentasjonen på at dette faktisk skjer. Dette er "reality" - As it happens.
Jim Bengston er født og oppvokst i Chicago. Her studerte han litteratur og endte opp med bachelor i 1964. Det var militæret som førte han til mørkerommet og fotograferingen. Han var stasjonert i Tyskland, og her traff han sin norske kone. Etter en tid i New York, så endte de opp i Norge i 1970. Først begynte Jim med en jobb i et reklamebyrå, så ble det heltidsfotografering fra 1975. Han har ikke stoppet enda, og er mer produktiv enn noen gang.
- De fleste bildene til utstillingen er tatt fra 2000 og til i dag, forteller han. - Men det er også bilder helt tilbake til 1972 som aldri er vist tidligere. Jeg tar det litt mer med ro i forhold til oppdragsfoto nå. Jeg bruker mer tid på mine egne ting.
I atelieret hjemme hos Jim får vi en forsmak på hva som skal komme på utstillingen. Han er svært entusiastisk og alle bildene har en historie som er morsom å høre på og bildene taler sitt eget språk. Mange av bildene er tatt på nyere reiser til New York, men det er også innslag fra hjemlige trakter.
- Du vet det at jeg ikke har tatt noen landskapsbilder siden -96… Det er så mye mer artig å jobbe med uregiserte scener på gaten. Det er fargebilder som er uttrykket mitt nå, men jeg har med noen sort hvitt bilder. I tillegg er jeg helfrelst på det digitale. Men det er ikke manipulert det jeg gjør. Jeg prøvde å sette sammen bilder en periode, men det er ikke slik det skal være. Man må prøve og feile litt. Nå er det definitivt at bildene har sin egen levende fortelling, der de skjedde. Det er slik det skal være. Synes du ikke det da?
Og det er slik Jim tar en med i diskusjonen på. Han er inkluderende, og tar velvillig en diskusjon om alt fra tidligere norsk fotografi, til egne arbeider og hva en selv måtte synes om det både han og andre har gjort.
- Mine referanser er i fotohistorien, forteller Jim. Jeg ser ikke på meg selv som kunstner. Det er fotograf jeg er! Og jeg synes det er gøy å lage bildene selv.
En stor printer i atelieret bekrefter at her lages bilder i romslige formater.
- Fotografi er jo i seg selv en manipulasjon. Dette kommer etter en lengre samtale om Becker skolen og diskusjonen rundt objektiv - subjektiv fotografi. Og hva er vel bedre enn å avslutte med Jim`s ord om dette: - Det må være en grunn til at man tar bildet!
